Veldig mange kommuner i tettbebyggelser fra 10 0000 pe med utslipp til Oslofjorden eller i nedbørfeltet til Oslofjorden, har nå fått krav eller vil få krav om nitrogenrensning.
Mange kommuner i nedbørfeltet til Oslofjorden, er hyttekommuner som kan ha store variasjoner med hensyn til belastning inn til renseanlegget. Det er eksempler på kommuner hvor belastningen i for eksempel helger og ferier kan være 2-3 ganger høyere enn på hverdagene. Mange av disse kommunene vil nå få krav til reduksjon av nitrogen. De store variasjonene gjør det utfordrende å finne egnede renseprosesser og -løsninger som gjør at anlegget fungerer godt både i perioder med lav tilførsel og i periodene med høy tilførsel. En tilleggsutfordring mange steder er at avløpsvannet også har lav temperatur i høysesongen.
På grunn av relativt knappe tidsfrister (2030/2031) vil det være en del anlegg, som nå får krav om nitrogenrensning, som ser at de ikke vil kunne klare å få dette på plass innen fristen. Mange eksisterende anlegg må gjennom omfattende ombygginger, eller de planlegges nedlagt og vannet skal overføres til et nytt sentralt fellesanlegg. I tilfeller der det vil ta lang tid før oppgradert renseløsning eller nytt anlegg er på plass, medfører dette at det er et stort ønske om å vurdere midlertidig løsning for det eksisterende anlegget for å unngå en fremtidig tilknytningsstopp, med mindre de får innvilget en utvidet frist.
I forbindelse med Norsk Vann sitt prosjekt Nitrogenløftet, som fikk midler fra Miljødirektoratet under tilskuddsordningen for nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg innenfor Oslofjordens nedbørfelt i 2025, ble det sett på mulige løsninger for anlegg med stor variasjon i belastning og hva som finnes av midlertidige løsninger. Dette delprosjektet ble gjennomført av Aquateam COWI og rapportene er nå publisert på Norsk Vann sine nettsider:
Rapporten konkluderer med at reduksjon av nitrogenutslipp krever kompliserte tekniske løsninger i renseanlegg med sterkt varierende belastninger, noe som betyr kostbare investeringer, og som kan gi begrenset nytte der det samlede utslippet over året er lite. Innslagspunktet for nitrogenrensning er i dag anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe, basert på den uken i året som har størst organisk belastning. Det betyr at anlegg, hvor det er få fastboende tilknyttet, men som har en høy belastning fra hytter i påskeuken, vil få krav om et nitrogenrensetrinn, selv om det gjennomsnittlige utslippet av nitrogen over året er langt under 10 000 pe.
For å møte utfordringene knyttet til varierende belastning og sammensetning av avløpsvann til renseanlegg, kan flere tiltak vurderes. Det er imidlertid ikke sikkert at disse tiltakene ville være tilstrekkelige.
- Utjevning av belastning (vannmengde og stoffmengde)
- Bruk av parallelle linjer hvor linjer fases inn eller ut avhengig av belastning
- Bruk av sidereaktorer med substrattilførsel for å opprettholde biomasse
- Driftsendringer i perioder med høy eller lav belastning
- Bruk av mellomresipient for å minske N-utslipp (til endelig resipient) gjennom denitrifikasjon
Rapporten konkluderer med at det ikke finnes noen «enkle» midlertidige løsninger for nitrogenfjerning, som eksisterende anlegg kan benytte, for å klare kravet i forurensningsforskriften til 70 % reduksjon frem til en permanent løsning er på plass. For mindre anlegg (< 10 000 pe) finnes det eksempler på kontainerbaserte løsninger, hvor nitrogenfjerning for 10.000 pe vil kreve 12-15 kontainere totalt, til en budsjettpris på ca. 40 mill. NOK. For noe større, eksisterende nitrogenfjerningsanlegg, som er overbelastet og ikke klarer nåværende krav, kan dette også være aktuelt. Som en midlertidig løsning for store anlegg, som er forsinket med sin utbygging til nitrogenfjerning, er det imidlertid ikke aktuelt, fordi det vil kreve altfor mange kontainere. Med andre ord, det finnes ingen raske eller enkle løsninger («quick fix») for nitrogenreduksjon på dette nivået (70-80 % reduksjon). For slike store anlegg må man derfor basere nitrogenfjerningen på velprøvde, teknisk krevende og godt integrerte biologiske og/eller kjemiske prosesser som sikrer høye renseeffekter. Dette innebærer at valg av nitrogenfjerningsstrategi må være gjennomtenkt og omfatte robuste løsninger.