Nå kan du laste ned og lese Norsk Vanns nye rapport «Beste praksis for kommunesamarbeid om vann og avløp». Dette er Norsk Vann rapport 306/2026. Rapporten ble også presentert på Årskonferansen i september.
Her kan du laste ned rapporten.
Bakgrunn
I 2025 kom rapporten som fremskriver investeringsbehovet for den kommunale vann- og avløpsinfrastrukturen. Mange kommuner må de neste årene gjøre store investeringer blant annet som følge av nye krav for avløpsrensing og krav om reservevannsforsyning, samtidig som halvparten av investeringsbehovet vil gå til oppgradering og nybygging av ledningsnettet under bakken. Dette vil gjøre at i mange kommuner vil gebyret nesten doble seg de neste 20 årene.
Norsk Vann har også tidligere utgitt flere Norsk Vann rapporter og arbeidsgrupperapporten som omhandler hvordan sektoren vår er og bør organiseres. Det er godt kjent at det flere steder er utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, samt at mange fagmiljøer er små for de oppgavene som skal løses.
Med dette som bakteppe er det viktig å heie på de gode samarbeidene mellom kommunene for på en best mulig måte løse de oppgavene vi har. Denne rapporten har til hensikt å vise frem beste praksis for gode samarbeid mellom kommunene. I arbeidet med rapporten er det gjort undersøkelser spørreundersøkelser, intervjuer og casestudie av flere kommuner og interkommunale samarbeid.
Sammendrag
Norske kommuner står foran et historisk investeringsløft i vann- og avløpssektoren, samtidig som rensekravene skjerpes og mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. På oppdrag fra Norsk Vann har Menon Economics, Lund & Co og Norconsult kartlagt hvordan kommunene samarbeider om vann og avløp, hva som kjennetegner velfungerende samarbeid, og hvilke barrierer og muligheter kommunene opplever. Kartleggingen tyder på at samarbeid er mer utbredt enn den registrerte statistikken tilsier, og kommunene som har svart, er gjennomgående fornøyde med samarbeidene sine. Behovet for robust drift, bedre beredskap og sterkere fagmiljøer fremstår som de viktigste grunnene til at kommuner søker samarbeid, og det er også her gevinstene er tydeligst. Erfaringene fra casene tyder på at hva samarbeidet skal løse, og hvordan det drives, betyr mer enn valget av samarbeidsform eller organisasjonsmodell. De viktigste barrierene ser ut til å være kulturelle og politiske, ikke tekniske eller økonomiske, og potensialet for mer samarbeid er størst på områder som ikke krever felles fysisk infrastruktur.
Registrert statistikk fra SSB fanger i hovedsak opp organiserte samarbeid, og viser at under 20 prosent av kommunene deltar i et interkommunalt samarbeid om vann og avløp. Spørreundersøkelsen tegner et annet bilde. Av de 114 kommunene som fullførte undersøkelsen, oppgir 103 at de deltar i minst én form for samarbeid når løsere former regnes med. Ser vi registerdata og undersøkelsen samlet, deltar minst 36 prosent av landets kommuner i en eller annen form for samarbeid.
Samtlige caser beskriver at det er krevende å tiltrekke og beholde fagfolk. Det gjelder uavhengig av kommunestørrelse, geografi og organisasjonsform, og er den vanligste veien inn i samarbeid. Et større fagmiljø fremstår som det viktigste svaret.
Erfaringene fra casene tyder på at tre avklaringer skiller de velfungerende samarbeidene fra de øvrige. De har avklart hva samarbeidet skal løse før de valgte organisasjonsform. De har forankret samarbeidet både faglig og politisk. Og de har avtalt kostnadsfordelingen før de store investeringene.
Kommunene som ikke samarbeider, oppgir oftest at de ikke har identifisert noe behov, at geografien gjør samarbeid lite hensiktsmessig, eller at de mangler kapasitet. Intervjuene peker i tillegg på frykt for å miste kontroll, manglend samarbeidskultur og lav politisk forståelse for sektorens behov. Det er disse forholdene som oftest stopper samarbeid før det kommer i gang.
Nye samarbeid utløses som regel av rekrutteringsutfordringer, akutte hendelser eller skjerpede krav, sjelden av velvilje alene. Samarbeidene som lykkes i vårt materiale, har fire fellestrekk. De er forankret i fagmiljøene og politisk tidlig. De starter avgrenset. De bemannes tilstrekkelig fra start. Og de har finansieringsmodeller som er forutsigbare, men fleksible.
Anbefalinger i rapporten
Til Norsk Vann anbefaler Menon Economics, Norconsult og Lund & Co fem grep. Videreutvikle bedreVANN med indikatorer som synliggjør gevinstene av samarbeid mellom kommuner. Koble og spre erfaringer på tvers av regioner. Rette kunnskapsarbeidet mot kommunenes strategiske ledelse. Drive fram nasjonale avklaringer der ulike tolkninger bremser initiativer til å starte samarbeid. Og tilrettelegge verktøyene slik at også mindre kommuner kan bruke dem gjennom samarbeidsstrukturer.
Overfor staten peker funnene på fire forhold som bør vurderes. Veiledning og tilskudd kan senke terskelen inn i etableringsfasen. Tidlige og forutsigbare signaler om nye rensekrav vil i seg selv virke samarbeidsutløsende. Adgangen til å delegere myndighet til interkommunale samarbeid bør utvides. Og en regional pådriverrolle kan ha stor utløsende effekt der samarbeid er krevende å etablere nedenfra.
Til kommunene er rådet fra forfatterne å avklare hva samarbeidet skal løse før formen velges, og å bruke samfunnsøkonomisk lønnsomhet som beslutningskriterium framfor gebyrvirkningen alene. Der tillit ikke er etablert, kan et ikke-organisert samarbeid om en konkret oppgave være et godt første steg. Samarbeidet bør forankres faglig først, men politisk nivå bør involveres tidlig. Kostnadsfordelingen bør være avtalt og forstått før den første store investeringen, og avtaleverket bør forebygge uenighet og ta høyde for uforutsette hendelser.
Deltagelse
Menon Economics sammen med Norconsult og advokatfirmaet Lund & Co var engasjerte som rådgivere i prosjektet, og har utarbeidet rapporten. Arbeidet er gjennomført i perioden november 2025 til august 2026. Forfattere av rapporten er Simen Pedersen, Tore Bersvendsen, Christoffer T. Hamnes og Kristine Engelhardt Pedersen, alle Menon, og Truls Inderberg fra Norconsult og Silje Aga Rogan fra Lund & Co.
I styringsgruppen i prosjektet har vi hatt med Lars Fjærvold, Volda kommune, Glen Arvid Valstad, Ål kommune, Trude R. Bertnes, Narvik Vann KF, Markus Rawcliffe, Oslo kommune VAV, Eirik Rismyhr, MIRA IKS og Sjur Tveite, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur.
Det ble også gjennomført en workshop i prosjektet hvor også Nina Alstad Rukke, Lier kommune, Marianne Kramer, Vann Vest AS, Jostein Starbo, Drammen kommune, Ragnhild Leirset, Glitrevannverket IKS og Camilla S. Grande fra Samfunnsbedriftene bidra inn som referansegruppe.
Vi takker alle deltagerne i arbeidet for gode bidrag til å utvikle en god og viktig rapport.