Klima- og miljødepartementet ba om skriftlige innspill til arbeidet med ny plan for Oslofjorden. Høringsfristen var 12. desember, og her kan du lese Norsk Vanns innspill til departementet.
Norsk Vanns innspill til Oslofjordplanen
Som medlems- og interesseorganisasjon for kommunene og de kommunalt eide selskapene med ansvar for vannforsyning og avløpshåndtering, takker Norsk Vann for invitasjonen til å komme med innspill til ny Oslofjordplan.
Rapportene om tilstanden i Oslofjorden viser at situasjonen fortsatt gir grunn til bekymring, og det haster derfor med tiltak som kan bedre situasjonen.
Det er vårt klare inntrykk at det nå er etablert en felles problemforståelse, og at det haster med å planlegge og gjennomføre tiltak.
Norsk Vann hjelper kommunene i dette arbeidet, men vi når dessverre ikke ut til alle.
Takket være godt samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), har vi siden 2022 kunnet gjennomføre prosessene «Fremtidens renseanlegg» og «Sammen om slambehandling», sammen med henholdsvis 22 og 13 kommuner i Oslofjordregionen. Gjennom disse prosessene samles behovs-eierne i kommunene, rådgivere, teknologileverandører og akademia for sammen å identifisere behovene og finne fram til de beste og mest innovative løsningene. Disse prosessene kjennetegnes blant annet ved at de:
- Hjelper kommunene å beskrive behovet, hvilket problem det er som skal løses
- Gjennom markedsdialog gir aktørene mulighet til å kommunisere hvilke muligheter som finnes, for at kommunene på den måten i større grad kan etterspørre funksjon, heller en løsning
- Gir markedsaktørene større forutsigbarhet mht volumet av oppdrag som kan forventes i Oslofjord-regionen
- Øker bestillerkompetansen hos kommunene
- Hjelper kommunene å etablere faglige nettverk på tvers av kommunegrenser
- Stimulerer til samarbeid over kommunegrenser – om felles prosesser, og i noen tilfeller om felles anlegg
En del av dette arbeidet er gjort mulig gjennom støtte fra Miljødirektoratets støtteordning til arbeidet med nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg.
Generelt om tiltak i avløpssektoren
Tiltakene som skal gjennomføres i det som ofte omtales som avløpssektoren, nærmere bestemt i Oslofjordens nedbørsfelt, skal gjennomføres i 118 kommuner. Når mange av disse skal oppgradere eller bygge nytt renseanlegg for nitrogenfjerning, står de foran det som trolig er kommunens største investering noensinne. I tillegg er kommunene forurensningsmyndighet for små og private avløpsanlegg. Alle disse trenger hjelp og støtte når kostbare investeringer og økte gebyrer skal kommuniseres og forankres, før innbyggerne pålegges å betale kostnadene. Vi mener at det er viktig at også denne dimensjonen blir adressert gjennom Oslofjordplanen.
Kunnskapsgrunnlaget
Vi opplever at det er konsensus om at det er behov for å redusere tilførslene av nitrogen til Oslofjorden. Likevel er det viktig å ta på alvor kompleksiteten i Oslofjordens økosystem. Det er derfor behov for mer forskning og overvåking både for å forstå sammenhengene og hvilke faktorer som påvirker miljøtilstanden, men ikke minst for å kunne måle effekten av tiltakene. Den varslede modell for avlastningsbehovet av tilførsler til Oslofjorden vil være et skritt på vegen mot en mer kunnskapsbasert forvaltning, og forhåpentligvis kunne gi større forutsigbarhet både for myndighet og forurenser.
Forskning og utvikling
Mange har vist til de vellykkede resultatene som Mjøsaksjonen førte til, som inspirasjon for arbeidet med Oslofjorden. For rensing av avløpsvann og fjerning av næringsstoffer er det statlige FAN-programmet (Fjerning av næringsstoffer fra kommunalt avløpsvann) en kanskje vel så viktig referanse. Programmet kom i stand som følge av Nordsjødeklarasjonen på slutten av 1980-tallet, og skulle spesielt undersøke muligheter og teknologier for å fjerne nitrogen fra avløpsvann, som på dette tidspunktet ikke var vanlig i Norge. FAN-programmet førte til byggingen av de første nitrogenfjerningsanleggene i Norge, og en teknologiutvikling som blant annet resulterte i den patenterte MBBR-renseløsning, som etter hvert har fått utbredelse over hele verden. I tillegg gav FAN-programmet en betydelig kompetanseheving for norske kommuner, rådgivende ingeniører, forskningsmiljøer gjennom en rekke seminarer, fagrapporter og dr.ing-arbeider.
Med de betydelige investeringene som skal gjennomføres innenfor den kommunale avløpssektoren i hele Norge i de neste ti-årene, er det et stort behov for både teknologi- og kompetanseutvikling. Som FAN-programmet viste, henger disse to behovene sammen; en kan ikke ha det ene uten det andre.
Det er gledelig at det FHI-ledede Program for teknologiutvikling for vannbransjen blir videreført i 2026. Imidlertid gjelder programmet bare for tiltak innenfor vannforsyning.
Det etterlyses derfor en koordinert satsing som kan utvikle teknologi som er tilpasset forutsetninger og behov, i første omgang spesielt rettet mot behovene i Oslofjordens nedbørsfelt, men etterhvert også relevant for behovene i resten av landet. En slik satsing er dessuten nødvendig for å bygge nødvendig kompetanse i hele verdikjeden for vannbransjen. Det er behov for et program for teknologiutvikling for vannbransjen, som også omfatter tiltak på avløpsområdet.
Kapasitet
Gjennom dialogen med markedsaktørene kommer det klare tilbakemeldinger om at det ikke kommer til å være tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre alle tiltakene innenfor avløpsområdet som vil måtte komme ut som forespørsler i markedet. Dette gjelder spesielt prosessleverandørene til renseanleggene. At denne knappheten er reell, vises ved at alternative måter som kommunene kan samhandle og organisere anskaffelsene på, for å effektivisere anskaffelses- og prosjekteringsprosessene, er blant hyppige tema som diskuteres i fagsamlingene som LUP og Norsk Vann arrangerer. Slike tiltak er viktige, men vil likevel ikke være nok til å unngå at mange kommuner vil oppleve markedssvikt, med store konsekvenser for gjennomførbarhet og kostnader.
For å skape større forutsigbarhet etterlyses det derfor, både fra kommunene og markedsaktørene, en prioritering eller handlingsplan fra myndighetenes side.
Prosjektbank
Siden ordningen med støtte til kommunenes arbeid med nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg kom i stand i 2024 er det innvilget støtte til i alt 65 prosjekter. En ny utlysing for 2026 har søknadsfrist 12. desember 2025.
Her er det behov for å samle, systematisere og gjøre tilgjengelig den unike kunnskap og erfaring som er framskaffet gjennom alle disse prosjektene, noe rapportene som sendes til Miljødirektoratet ikke er ment som, eller egnet til. I tillegg er det andre prosjekter og tiltak som er gjennomført utenom støtteordningen, som bør samles, systematiseres og gjøres tilgjengelig.
Overvann og fremmedvann
Overvann og fremmedvann er nevnt spesifikt i Oslofjordplanen, og statsforvalter stiller økte krav og forventninger til kommunene gjennom nye utslippstillatelser. Slike tiltak er omfattende, kostbare, og tar lang tid å gjennomføre. I tillegg viser erfaringen at det tar lang tid før effekten kommer til syne som redusert fremmedvann inn til renseanlegget.
Av rapporten fra Miljødirektoratet framgår det at tiltakene på dette området går for sakte.
Det var store forventninger til forslaget om overvannsgebyr, men etter høringsinnspillene å dømme synes dessverre ikke dette å være en snarlig mulighet for kommunene til å finansiere overvannstiltak. Det haster derfor med å komme tilbake med et forslag til en egnet modell for finansiering av overvannstiltak.
Andre forslag
Utenom støtten til nitrogenfjerning som Miljødirektoratet forvalter, savnes det statlige virkemidler som kan støtte og stimulere til forskning og utvikling, samarbeid, innovasjon og kompetanseheving innen avløpsområdet.
LUP utgjør en viktig del av virkemiddelapparatet, som kommunene har god nytte av. Det er derfor beklagelig at støtten fra staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet er redusert, noe vi håper kan rettes på så snart som mulig.
FAN-programmet resulterte i utviklingen av den patenterte MBBR-løsningen. Bruk av leca-kuler som bæremedie ved nitrogenfjerning er et annet vellykket eksempel på utvikling og verdiskaping fra denne satsingen. Vi mener det er god grunner til å ha forventninger om at en ny satsing skal kunne gi like gode resultat for bransje og samfunn. For å gjennomføre de store investeringene som trengs for å redde Oslofjorden, og for å beskytte norsk vannmiljø generelt, trengs det en stor satsing.
Sluttord
Vi ønsker Oslofjordrådet og alle andre som arbeider med å bedre miljøtilstanden i fjorden lykke til med arbeidet! Vi mener at en bedre dialog med avløpssektoren er avgjørende for at dette arbeidet skal kunne lykkes. Norsk Vann ønsker å bidra ved å fortsatt være den sentrale aktøren for kommunene og de kommunale virksomhetene innenfor vann og avløp. Vi bidrar derfor gjerne med vår kompetanse og kapasitet også i arbeidet i Oslofjordrådet.
Alle innspill til Klima- og miljødepartementet kan du lese her.