Thomas Breen var den fjerde direktøren i Norsk Vann, og ledet organisasjonen i perioden 2019 – 2023. Styrets mandat var klart; jobb med interessepolitikk og kunnskapsheving i de politiske partiene på Stortinget.
Opprinnelig fra Folldal og utdannet tømrer, gikk veien videre inn i politikken før Breen kom til Norsk Vann. Da han tiltrådte som direktør i 2019, hadde han allerede åtte års erfaring som stortingsrepresentant, og hadde vært fylkesråd for næring i Hedmark fylkeskommune i fire år. Etter fire år i Norsk Vann ble han valgt som fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune.
-Min analyse da jeg kom inn i Norsk Vann var at her var det en organisasjon som sto sterkt i fagmiljøene. Nærmest en slags institusjon for fagfolkene i kommunene – kjent for å være faglig sterk. Jeg fikk en tydelig bestilling fra styret om å jobbe mer med det interessepolitiske arbeidet for å se om vi klarte å løfte både forståelse for utfordringene og bygge kunnskap om «de hemmelige tjenestene» hos de politiske partiene på Stortinget.
Utgangspunkt i sterk faglig posisjon
Virkemidlene som ble tatt i bruk var mangefasettert. Men det var åpenbart at dette arbeidet måtte spille på Norsk Vann sin sterke faglige posisjon.
-Det utgangspunktet måtte være med i arbeidet. Den åpenbare utfordringen for bransjen med å få økt nasjonalpolitisk fokus, er jo at tjenestene finansieres gjennom selvkostregelverket. Tjenesteområdet blir usynlig i de mange kommunestyrene, forklarer Thomas.
De fleste offentlige tjenester ellers krever en tydeligere politisk forankring i budsjettarbeid, dette fører også til mer kunnskap og interessepolitisk oppmerksomhet. Derfor må man jobbe litt annerledes, hvis målet er å få fokus på vann og avløp.
Investeringsbehovet
-Jeg vil trekke frem noen viktige elementer i arbeidet med interessepolitikken. Gjennom Norsk Vanns prosjektssystem fikk vi en ny rapport om investeringsbehovene for vann og avløp i kommunene for perioden 2021 – 2040. Denne ble brukt både i nasjonale medier, som bakgrunn for debatter på Arendalsuka og i møter med de politiske partiene.
-I våre møter med politikerne vektet vi også de forskjellige budskapene litt ulikt. For noen partier brukte vi et sterkt miljøbudskap, for andre så kjørte vi argumentene om økte gebyrer hardere. På denne måten ønsket vi å skape en politisk dynamikk og hjelpe de forskjellige partiene å utvikle sine politiske standpunkt i sine kommende valgprogram.
KS som viktig alliert
Norsk Vann forsterket også samhandlingen med KS. Det var jo en avtale på plass mellom organisasjonene, men opplevelsen var at KS i liten grad hadde vann og avløp med på agendaen. Vi fikk en positiv utvikling i samhandlingen, hvor vi også hadde felles møter på de nasjonalpolitiske arenaene.
I dag opplever jeg, sett fra sidelinjen, at KS er mer på ballen knyttet til vann og avløp enn da jeg begynte i Norsk Vann.
Både RIF og Huseierne var med når det var behov for flere stemmer i mediebildet, og mot det politiske miljøet. Her var det også etablert kontakt fra før min tid og som vi kunne trekke veksler på.
EU sin påvirkning på bransjen er også veldig tydelig. Her kom jo revidering av avløpsdirektivet inn i min tid som en stor sak. Norsk Vann har jobbet mye og godt med dette. Min opplevelse er at vår posisjon som den viktigste organisasjonen i bransjen ble forsterket i dette arbeidet. Og når utfordringene blir store nok så vil også den politiske interessen og forståelsen øke.
Hvordan jobbe med påvirkning
-Jeg brukte jo nettverket jeg hadde etter 8 år på Stortinget. Det åpnet muligheter for påvirkningsarbeidet vårt. Jeg planla blant annet enkelte møter på Stortinget på onsdager, hvor jeg visste at bestemte statsråder skulle i spørretimen, for å få bevegelse i saker eller få til nye møter.
Myndighetskontakt er et evigvarende arbeid – noe foregår i byråkratiet og noe mot det politiske nivået. Jeg mener Norsk Vann må være begge steder. Både for å gi nødvendig kunnskap til systemet som bestemmer, men også for å kunne påvirke på en måte som bidrar til å nå de strategiene som Norsk Vann sine medlemmer har bestemt skal gjennomføres. Om det er påvirkning av EU, finansiering av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur eller myndighetene sin oppfølging av tjenestene for Norsk Vann sine medlemmer, så er myndighetskontakt avgjørende.
Organisering
Det ble gjort et betydelig arbeid i Norsk Vann med å sette organisering på dagsorden. Her var det en aktiv arbeidsgruppe på temaet, med sin sluttrapport og anbefalinger til bransjen. I ettertid ser jeg at timingen for dette arbeidet var litt for tidlig. Myndighetene og bransjen var ikke helt modne for store endringer. Det kan, etter min vurdering, være lurt å vurdere dette på nytt. Det handler om de store investeringene som nå skal komme. Som organisasjon må vi også ha et perspektiv hvor man jobber for å tilfredsstille myndighetskrav, men med lavest mulig vekst i gebyrer og lavest mulig fotavtrykk på klima.
Det at kommunegrenser er en hensiktsmessig innramming for disse investeringene er det vel ingen som egentlig tror.
-Jeg tror det vil komme en ny runde med diskusjon rundt organisering av vann- og avløpstjenestene. Kanskje er regionalisering en riktig vei å gå? Kan hende Norsk Vann skal snakke med KS om et felles prosjekt, hvor man sammen går inn i et nytt faglig arbeid med dette. Her kan man kanskje legge vannforvaltningen til grunn for å se på organisatoriske størrelser, ikke innbyggerantall eller kommunesammenslåinger, mener Breen
-Vær modige!
Norsk Vann er en kombinasjon av fagutvikling og interessepolitisk arbeid som skiller seg fra de fleste sammenlignbare organisasjoner. Den faglige delen med særlig prosjektssystemet, Vannstandard, ADK, bedreVANN og VA-juss med mer, gir en faglig tyngde som hjelper i det interessepolitiske arbeidet.
Det gir også en tilslutning som er unik, hvor både kommuner og forskjellige tilbydere/leverandører møtes gjennom Norsk Vann sine arrangement. Man snakker altså på vegne av hele bransjen i interessepolitikken, en posisjon som i liten grad utfordres av andre. Jeg tror det er klokt å bevare essensen i dette, selv om det også noen ganger kan føre til at man ikke klarer å rendyrke en retning.
Kampen om arbeidskraft vil også tilspisse seg, der vil både organisering og rekruttering bli nødvendig å forholde seg til for medlemmene og derfor bør også Norsk Vann ha det på agendaen.
-Jeg tror Norsk Vann er godt posisjonert, men kanskje skal man være modigere i debatten knyttet til både organisering og økte gebyrer. Jeg mener de to temaene henger sammen og dette vil også ha klangbunn hos den jevne innbygger.
-Men at Norsk Vann sin faglige tyngde må veie tungt for det interessepolitiske arbeidet, det tror jeg må være førende også inn i framtiden, avslutter Breen.
Artikkelen ble laget til jubileumsnummeret av Vannspeilet. Les hele bladet her.