Dette vil samtidig påføre mange kommuner store investeringer i renseanlegg og ledningsnett. For at knappe ressurser skal kunne kan brukes der behovet er størst og gir best miljøeffekt, må norske myndigheter bruke handlingsrommet under EØS-forhandlingene til å sikre en avtaletekst som er best mulig tilpasset norske forhold, skriver direktør Ragnhild Aalstad i Norsk Vann i en kronikk publisert i Altinget.
Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt revidert avløpsdirektiv. Noen partier ser helst at Norge sier nei til hele direktivet. Det mener Norsk Vann er både uklokt og lite realistisk.
Vi mener myndighetene heller bør jobbe for større gehør for norske forhold under EØS-forhandlingene, og at man ved gjennomføringen i norsk regelverk både ivaretar intensjonene og bruker hele handlingsrommet som ligger i direktivet.
Norsk Vann erkjenner at det også i Norge er mange vannforekomster som har behov for økt beskyttelse gjennom bedre rensing av avløpsvann. Et internasjonalt forpliktende regelverk, som reflekteres i nasjonal lovgivning gjennom målrettede krav og oppfølging, vil gi kommunene økt forutsigbarhet i planlegging, bygging og drift av avløpsanlegg.
Samtidig mener vi hovedprinsippet fortsatt må være at krav til rensing begrunnes ut ifra mål om å oppnå god tilstand i vannforekomsten, i tillegg til å beskytte folkehelsen og brukerinteresser.
God gjennomføring er viktig
Norge er et vannrikt land, der mange vannforekomster har stort vannvolum, gode oksygenforhold og god vannkvalitet. I tillegg gjør klima, topografi og spredt bosettingsmønster, samt en lang og hardfør kyst, at vi skiller oss vesentlig fra mange andre europeiske land som direktivet skal gjelde for.
Minimumskravet i revidert avløpsdirektiv er sekundærrensing (reduksjon av organiske stoff) for alle tettbebyggelser fra 1.000 personekvivalenter. Dette gjelder helt uavhengig av om utslippet går til en liten sårbar elv eller til en hardfør kystresipient, og om det faktisk er organisk stoff det er størst behov for å redusere.
Hovedprinsippet må fortsatt være at krav til rensing begrunnes ut ifra mål om å oppnå god tilstand i vannforekomsten.
Ragnhild Aalstad
Direktør, Norsk Vann
Dette betyr, etter vår mening, at mange mindre tettbebyggelser i Norge kan få rensekrav som ikke er tilpasset behovet til vannforekomsten som mottar utslippet. Hvis vi ser på klima- og miljøfotavtrykket ved å bygge og drifte nye sekundærrenseanlegg, der hvor kravene ikke er basert på behovet og nytten denne typen rensing har for miljøet og andre brukerinteresser, kan det til og med bety at kravene enkelte steder bidrar negativt til lokal miljønytte.
Vi mener dette er argumenter som bør prøves under EØS-forhandlingene, og koples til argumenter om å konsentrere innsatsen om de vannforekomstene som virkelig trenger bedre beskyttelse.
I tillegg er det viktig at myndighetene bruker ressurser på å sikre god gjennomføring av revidert avløpsdirektiv i norsk regelverk. Her oppfordrer vi myndighetene til å lytte til og bruke erfaringene og kunnskapen Norsk Vann, våre medlemmer og KS sitter på. Det er også viktig å utvikle kompetanse og bygge opp kapasitet i de organer som skal følge opp regelverket og veilede kommunene.
Skal vi lykkes i å ta vare på de gode vannforekomstene våre, trenger vi en kombinasjon av målrettede krav, mulighet til å prioritere innsatsen der behovet er størst, og trygg og god veiledning til kommunene som sikrer fortgang i dette viktige arbeidet.