Lekkasjer

Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap og ligger i dag på 30% lekkasjetap i gjennomsnitt (2021). Ved en rekke vannforsyninger går 40 % eller mer av det rensede drikkevannet tapt på grunn av lekkasjer i ledningsnettet. Historisk har vi hatt tilgang på nok vann og med god kvalitet slik at fokus på vanntap ikke har vært høyt prioritert. Det har de senere år blitt et økt søkelys på lekkasjekontroll og lekkasjesøking både av økonomiske og helsemessige årsaker.

Nye krav til vannkvalitet krever mer og bedre vannbehandling, noe som gjør at prisen per produsert kubikk går opp. Det er også blitt mer bevissthet omkring sløsing både hos vannverkene og i befolkningen. Lavere lekkasjetap gir reduserte kostnader for produksjon av vann, reduserte pumpekostnader og reduserte mengder avløpsvann på grunn av innlekking av rent lekkasjevann. For kilde, overføringsledninger og ledningsnett/basseng kan tiltak som øker kapasiteten i pressområder gjøre at mer omfattende anleggstiltak utsettes og forskyves inn i framtiden.

Utette vannledninger kan også medføre at det ved trykkløse hendelser på vannledningsnettet, kan trenge inn forurenset vann (inkludert avløpsvann) i vannledningen og forurense drikkevannet. Det er også økt fokus på VA-sektoren fra myndighetene og fra politisk side. Bedre lekkasjekontroll og lavere lekkasjetap vil bidra til et bedre omdømme for bransjen.

Noen av årsakene til høyt lekkasjenivå i Norge er høyt vanntrykk, utfordrene og varierende grunnforhold samt klima med frost/tining, feil utførelse, manglende kunnskap om rørmateriale og rørmateriale og rørdeler og høy alder på ledningsnettet.

I den nasjonale bærekraftstrategien for vannbransjen som ble vedtatt på årsmøtet til Norsk Vann i 2017 står det at flest mulig virksomheter innen 2020 skal ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet. Norsk Vann rapporten Beregning av bærekraftig lekkasjenivå har hatt som mål å utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder (utarbeidet av IWA – Water Loss Group) tilpasset norske forhold. Prosjektet beskriver hvordan man kommer frem til et bærekraftig lekkasjenivå for hver enkelt kommune/vannverk.

Trykksenkning

Norsk Vanns rapport om trykkoptimalisering (263/2021) viser hvordan trykkreduksjon kan gjennomføres, og hva som kan oppnås i form av reduserte lekkasjer og økt levetid på rør og rørdeler både med praktiske eksempler og teoretiske beregninger. Det er både fordeler og ulemper med å senke trykket:

Fordeler med trykksenkning

• Lavere vannlekkasjer og lavere vannforbruk
• Investeringer som følge av for liten kapasitet, kan utsettes i tid
• Redusert bruddfrekvens og mindre skader ved brudd
• Reduserte energikostnader i pumpesystemer
• Redusert energi- og kjemikalieforbruk i vannproduksjonen
• Redusert behov for aktiv lekkasjesøking

Ulemper med trykksenkning

• Redusert kapasitet i nettet; normalt mest kritisk ved brann eller utløst sprinkleranlegg
• Økt behov for overvåkning av trykk for å unngå undertrykkssituasjoner
• Gir flere trykksoner. Dette kan gi mindre oversiktlige vannforsyningssystem. I tillegg blir det behov for flere stasjoner og mer utstyr som krever tilsyn og vedlikehold.
• Flere endeledninger kan oppstå. Dette gir lenger oppholdstid, og kan gi økt behov for ledningsspyling.