Fremmedvann

Fremmedvann i avløpsnettet

Fremmedvann omfatter alt avløpsvann som ikke er sanitært eller industrielt spillvann, men som likevel transporteres til avløpsrenseanleggene via avløpsnettet. Typiske kilder er regnvann og innlekket grunnvann, sjøvann, og drikkevann (fra lekkasjer).

Mengde fremmedvann som tilføres avløpsrenseanleggene gjennom året er i stor grad avhengig av nedbørsforholdene. I 2023 – et nedbørsrikt år mange steder- ble andelen fremmedvann i bedreVANN-kommuner med over 20 000 tilknyttede innbyggere estimert til rundt 60 %. I kommuner med færre enn 20 000 tilknyttede innbyggere var den estimerte andelen lavere, 39 %. En viktig forklaring på forskjellen er at andelen fellessystem (kombinerte systemer for spillvann og overvann) er betydelig lavere i den siste gruppen.

Årsakene til at fremmedvannet havner i avløpsnettet er sammensatte. Utilsiktet tilførsel skjer blant annet gjennom feilkoblinger, felleskummer, tilbakeslag fra sjøledninger, samt innlekkasje gjennom utette kummer, skjøter og ledninger.

Utfordringen er også historisk betinget. Mange tettbygde områder er bygget ut med felles ledningssystemer, hvor både spillvann og overvann håndteres i samme nett. I slike områder er det både teknisk krevende og ikke minst kostbart å oppgradere infrastrukturen til separate systemer, hvor spillvannet og overvannet transporteres bort i separate rørsystem.

Mengden fremmedvann må reduseres

Fremmedvannet representerer en av de største utfordringene i det kommunale avløpsnettet og for avløpsrenseanleggene, både økonomisk og miljømessig. Det er et klart behov for økt satsing på tiltak som reduserer tilførslene av fremmedvann – ikke minst for å unngå å overføre byrdene til kommende generasjoner.

Konsekvenser av fremmedvann

Fremmedvann fører til en rekke tekniske og miljømessige problemer:

Kapasitetsproblemer på ledningsnettet, som resulterer i overløpsutslipp og direkte utslipp av fortynnet avløpsvann til vannmiljø (resipientene).
Tilbakeslag hos abonnenter, spesielt ved kraftige regnskyll, noe som kan føre til store bygningsmessige skader.
Økte driftskostnader, da fremmedvannet krever unødvendig pumping og rensing, med forbruk av energi og kjemikalier.
Store mengder uønsket vann reduserer renseanleggenes effektivitet, særlig i biologiske prosesser. Driften blir vanskeligere med store variasjoner i vannmengdene. Vannet på renseanleggene blir kaldere, som gjør at de biologiske renseprosessene går saktere. Økt slitasje og dermed økt behov for vedlikehold på hele avløpssystemet
Økt slitasje og dermed økt behov for vedlikehold på hele avløpssystemet
Økte investeringskostnader, ettersom høy fremmedvannstilførsel utløser behov for større kapasitet i ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg.

Nasjonale mål og krav

Gjennom de nasjonale målene for vann og helse har regjeringen fastsatt flere aktuelle mål for å forbedre infrastrukturen, deriblant:

Spillvann og overvann skal være adskilt (mål nr. 24)
Utslipp fra overløp skal reduseres (mål nr. 23)

Legden på fellesledninger skal reduseres til under 5000 km på landsbasis, og innen 2033 skal årlig fornyelse av avløpsnettet skal være 1 % i gjennomsnitt for alle kommuner.

Revidert avløpsdirektiv (2025)

Det kommende reviderte avløpsdirektivet inkluderer nye krav som kan redusere utslipp fra overløp.

Større tettbebyggelser skal utarbeide helhetlige planer for urbant avløpsvann og overvann. Kravet gjelder for tettbebyggelser fra 100 000 pe, samt områder over 10 000 pe, der behov er identifisert.
Planene skal inkludere beregning av forurensningsutslipp fra overløp, inkludert mengden organisk stoff, fosfor og nitrogen (der det er relevant), mikroplast og andre relevante stoffer som kan belaste vannforekomster.
Det skal gjennomføres tiltak for å redusere disse utslippene.
Direktivets veiledende mål er et maksimalt stoffutslipp fra overløp tilsvarende 2 % av tørrværsvolumet, samt reduksjon av mikroplast.

Forurenset fremmedvann i fellessystemet

Direktivets krav til helhetlige planer omfatter overvann. For fellesledningene skal det gjøres en beregning av forurensningsutslipp fra overvannet ved nedbør, og det skal gjøres tiltak for å redusere forurensningsmengden. Som et prinsipp skal ikke-forurenset overvann i hovedregel håndteres på overflaten, mens forurenset overvann skal samles opp og behandles slik at forurensningen til vannforekomster reduseres.

Strategier for å redusere fremmedvann

Reduksjon av fremmedvann krever langsiktig planlegging og kontinuerlig innsats. Dette arbeidet må forankres i kommunens helhetlige strategi for forvaltning av avløpsinfrastrukturen, og tilpasses lokale forhold.Hver kommune bør definere sitt eget mål for et akseptabelt fremmedvannsnivå. I Norsk Vann-prosjektet A 255 Bærekraftig fremmedvannsandel er det utviklet støttemateriell og verktøy for å bistå kommunene i dette arbeidet (se lenke for mer informasjon).

Separering av fellessystemer er et viktig tiltak for å redusere fremmedvann, men er ofte svært kostnadskrevende og teknisk utfordrende i eksisterende bebyggelse. Derfor bør slike tiltak kombineres med andre, mer kostnadseffektive og bærekraftige metoder. Eksempler inkluderer:

Systematisk drift og vedlikehold
Inspeksjon av rør og kummer
Kartlekking av feilkoblinger og større overvannstilførsler
Kartlegging av innlekkingspunkt

Norsk Vann har etablert en faglig nettverksgruppe for våre medlemmer som arbeider med fremmedvann i ledningsnettet. Gruppen deler erfaringer, verktøy og metoder, og fungerer som en arena for kompetansebygging og samarbeid. Les mer om nettverket her, og bli gjerne med i nettverket.