På oppdrag for KS har Oslo Economics, i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), vurdert den samfunnsøkonomiske nytteverdien av endrede og skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv. Rapporten ble lansert i dag.
Analysen bygger på modellering av vannforekomsters tåleevne og vurdering av eutrofieringsrisiko i ulike vannforekomster. Basert på modelleringen gjøres en casebasert vurdering av hvordan skjerpede eller endrede rensekrav kan gi samfunnsøkonomiske nyttevirkninger i ulike typer vannforekomster.
Analysen er gjennomført på et overordnet nivå og er ment som beslutningsstøtte på nasjonalt nivå.
Samlet viser analysen at nytteverdien av skjerpede utslippskrav for kommunalt avløp varierer betydelig mellom vannforekomster og i stor grad avhenger av geografisk kontekst, vannforekomsttype og bruk av vannforekomstene.
Rapporten ble presentert på et webinar som du kan se i opptak her.
Varierende nytte
For vannforekomster med god tilstand og lav risiko for eutrofiering viser analysen at miljøeffekten av bedre rensing kan være svært begrenset. Samtidig er dagens rensekrav i mange områder allerede strenge, og er for enkelte vannforekomster strengere enn minimumskravene i det reviderte direktivet, slik at mye av nytten er allerede hentet ut med dagens rensing.
De største nytteverdiene oppstår i vannforekomster med dårlig tilstand og høy eller kritisk risiko for eutrofiering, der økt rensing kan bidra til vesentlige forbedringer i oksygenforhold og redusert risiko for alvorlig, og i noen tilfeller irreversibel, økologisk forringelse.
Variasjonen i nytteverdier på tvers av vannforekomstene viser at de gjennomsnittlige nytteanslagene i EUs konsekvensvurdering har begrenset overførbarhet til norske forhold.