Temaet for Egenberedskapsuka 2026 er hvordan samfunnet kan bli bedre forberedt på å håndtere situasjoner der mobilnett og internett ikke fungerer som normalt. Det er også en høyaktuell problemstilling for oss i vann- og avløpssektoren.

Målet med årets kampanje fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er å styrke kommunenes evne til å informere innbyggerne når mobilnett og internett (ekom) ikke fungerer. I tillegg skal kampanjen bidra til å øke befolkningens kunnskap om hvor de kan få pålitelig informasjon i slike situasjoner.  

For vann- og avløpssektoren er dette et høyaktuelt tema. Moderne vannforsyning er i stor grad avhengig av elektronisk kommunikasjon for driftsovervåking, alarmering og fjernstyring, og ikke minst for kommunikasjon og varsling til abonnentene. 

Tappe vann på kanne til egenberedskap
Myndighetene anbefaler å lagre minst 20 liter vann per person. Det skal holde til å klare seg en uke. (Foto: DSB)

Egenberedskapsuka gjennomføres i uke 44. I denne artikkelen gir vi noen råd til kommunal beredskap for vann og avløp i lys av faren for bortfall av ekom, og lenker til gode ressurser. Vi kommer også med en oppfordring til næringslivet om å tenke igjennom sin avhengighet av vann. 

Ekom-bortfall er også en VA-utfordring

Mange vannverk og avløpsanlegg benytter digitale løsninger for å overvåke og styre kritisk infrastruktur. Dersom kommunikasjonen svikter, kan det bli vanskeligere å oppdage feil, følge opp hendelser og koordinere innsatsen mellom driftspersonell.

Kommunene bør derfor stille seg noen grunnleggende spørsmål:

  • Kan viktige VA-anlegg driftes lokalt dersom fjernstyringen faller ut?
  • Hvordan mottas og håndteres alarmer ved bortfall av mobil- og datakommunikasjon?
  • Har driftspersonell tilgang til alternative kommunikasjonsløsninger?
  • Er beredskapsrutinene øvd under realistiske forhold?

Ved bortfall av mobilnett og internett bør kommunene ha alternative kommunikasjonsløsninger tilgjengelig. 

Nødnett er en robust kommunikasjonsplattform som brukes av nødetater og en rekke beredskapsaktører, og kan være et viktig hjelpemiddel også for kommunal krisehåndtering. 

Samtidig er erfaringen klar: Utstyr og prosedyrer som ikke brukes og øves på i det daglige, fungerer sjelden optimalt når krisen oppstår. Kommuner og VA-virksomheter bør derfor sikre at relevant personell har tilgang til Nødnett, kjenner rutinene og regelmessig trener på bruk av sambandet. 

Les mer om nødnett på DSB sine nettsider

Hvordan informerer vi innbyggerne?

En sentral del av årets kampanje er hvordan kommunene skal kommunisere med innbyggerne når elektroniske kanaler ikke virker. DSB oppfordrer kommunene til å etablere informasjonspunkter der innbyggerne kan få nødvendig informasjon dersom ekom faller bort.  

For VA-sektoren betyr dette at kommunene bør ha tenkt gjennom:

  • Hvordan et eventuelt kokepåbud kan kommuniseres uten SMS-varsling
  • Hvor innbyggerne kan få oppdatert informasjon om vannforsyningen
  • Hvordan sårbare abonnenter kan nås
  • Hvilke fysiske møteplasser og oppslagspunkter som skal benyttes
  • Om punkter for distribusjon av nødvann er kjent i befolkningen

Bruk Egenberedskapsuka til å øve

Egenberedskapsuka er en god anledning til å gjennomføre en enkel skrivebordsøvelse eller beredskapsgjennomgang.

Et relevant scenario kan være:

Ekstremvær fører til bortfall av mobilnett og internett i kommunen i 48 timer. Hvordan opprettholdes vannforsyningen, og hvordan informeres innbyggerne om eventuell redusert vannkvalitet?

Slike øvelser gir verdifulle erfaringer og kan avdekke sårbarheter før en reell hendelse oppstår.

Vann er en del av egenberedskapen

Innbyggernes egenberedskap handler også om vann. Selv om norske kommuner generelt har en robust vannforsyning, bør alle husholdninger ha et lager av drikkevann hjemme for å kunne klare seg i en periode dersom forsyningen blir forstyrret.

Myndighetene råder alle innbyggere om å lagre 20 liter drikkevann per person for å dekke minimumsbehovet for en uke hvis noe skulle skje med vannet i springen. Kommunene kan bidra ved å gi råd til sine innbyggere om hvordan de selv kan lagre vann. 

Slik kan innbyggerne lagre vann:

  1. Rengjøring
    • Vask flasker eller kanner med såpe og vann, og skyll godt
    • Fyll på vann, og tilsett to korker klorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter. Tøm ut og skyll godt
  2. Fylling
    • Fyll kanner eller flasker helt fulle med kaldt, rennende vann fra springen
  3. Lagring
    • Lagre vannet på et mørkt og helst kjølig sted der det ikke er direkte sollys
    • Rent vann på rene beholdere kan lagres i årevis uten at det blir farlig å drikke
    • Tips: Det kan være lettere å finne plass til å lagre flere små kanner / flasker enn noen store
Egenberedskapsrådene til DSB omfatter mye
DSB har en god oversikt over hva innbyggerne bør ha i sitt lager for å styrke egenberedskapen (Foto: DSB)

Oppfordring til næringslivet

Kommunene kan også bruke Egenberedskapsuka til å gå i dialog med næringslivet om vannberedskap. Robust næringsliv gjør også kommunen mer robust i en krise.

Mange bedrifter er langt mer vannavhengige enn de selv er klar over. Det gjelder ikke bare næringsmiddelindustri og helseinstitusjoner, men også hoteller, restauranter, kjøpesentre, kontorbygg, landbruk, entreprenører og annen lokal industri.

Kommunen bør oppfordre næringslivet til å kartlegge vannavhengigheten sin. De bør tenke igjennom hvor lenge virksomheten kan operere uten vann, hvilke prosesser som er avhengige av vann, og hvilke konsekvenser redusert trykk, dårlig vannkvalitet eller bortfall kan få. 

Det er også en anledning til å diskutere og avklare forventninger til hva kommunen vil evne å stille opp med overfor virksomheter i en krisesituasjon. Det gir et bedre utgangspunkt for næringslivets jobb med å definere og forberede egenberedskap rundt vannforsyning.  

Nyttige lenker: