Vann og avløp er kritisk infrastruktur, avgjørende for folkehelse, miljø og beredskap. Det er kommunenes ansvar å sikre innbyggerne trygge vann- og avløpstjenester, i fred og i krisesituasjoner.
Samtidig står vann- og avløpssektoren overfor store utfordringer, som det er krevende å håndtere for kommunene alene: Økt investeringsbehov, rente- og prisvekst, skjerpede rensekrav, mer ekstremvær, kompetanse- og kapasitetsutfordringer, og nye handels- og sikkerhetspolitiske trusler.
Dette krever store investeringer og løpende vedlikehold. Mange kommuner har begrenset økonomisk kapasitet, og vi ser viktige investeringer bli utsatt fordi lokale politikere vil unngå å belaste innbyggerne med høyere gebyrer. For å sikre robuste, effektive og bærekraftige tjenester i hele landet er det derfor nødvendig med konkrete grep fra sentrale myndigheter.
Vann og avløp inngår i komplekse forsyningskjeder. Oppstrøms er sektoren avhengig av strøm, ekom og rensekjemikalier, nedstrøms har den avgjørende betydning for en rekke andre kritiske samfunnsfunksjoner. Dette berører flere departementers sektoransvar.
Investeringsbehovet i den kommunale vann- og avløpssektoren er estimert til mellom 411 og 535 milliarder kr for perioden 2025 – 2045. 229 mrd. kr er estimert til ledningsfornyelse, 99 mrd. kr til drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger, 86 mrd. kr til avløpsrenseanlegg og nye overføringsledninger, og 3 mrd. kr til biogass og slambehandling.
Tallene er hentet fra Norsk Vann rapport 294 (2025) «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2025 – 2045». Rapporten identifiserer flere store drivere av investeringer i vann- og avløpsinfrastrukturen. Behovene for ledningsfornyelse reflekterer et «demografisk ekko» hvor en stor gruppe ledninger lagt på 1950-, 60- og 70-tallet i løpet av de neste 20 årene når en teknisk tilstand som tilsier at de må skiftes ut. Økte krav til avløpsrensing gir behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg. EUs reviderte avløpsdirektiv vil kunne utløse et krav om sekundærrensing for over 140 kommuner. Kravene om nitrogenfjerning til Oslofjorden påvirker også investeringsbehovet. Økt geopolitisk usikkerhet, vektlegging av beredskap og generelt behov for redundans gjør at forsyningssikkerhet er en viktig driver bak investeringsbehovet for dårikkevannsproduksjonen. Det er anslått at at investeringer i reservevannforsyninger utgjør en stor andel.
Dersom disse investeringene legges til grunn vil det gjennomsnittelige gebyrnivået til abonnentene doble seg i løpet av 20-års perioden. I tillegg kommer eventuelle økte driftsutgifter som følge av nye og mer avanserte anlegg, lønns- og prisstigning, rentesvingninger og andre kostnadsøkninger som påvirker størrelsen på gebyret.
Regjeringens dokument Nasjonale mål for vann og helse med tverrsektoriell gjennomføringsplan fra 2024 løfter frem viktige mål og ambisjoner for vann og avløp. Regjeringen henviser også til denne i sin nye totalberedskapsmelding. For at dette skal få effekt må ambisjonene følges opp med konkrete oppdrag og nødvendige regelverksendringer og bevilgninger over statsbudsjettet.