Drikkevannsforskriften har krav om farekartlegging og farehåndtering. Dette innebærer analyse av PFAS i drikkevann der farekartleggingen tilsier at disse stoffene kan forekomme i vanntilsigsområdet. Det er mye oppmerksomhet rundt PFAS i vann og mat, og grensen for hva vi tåler å få i oss er lave. PFAS har mange bruksområder, og vi kjenner ikke nødvendigvis alle mulige kilder i vanntilsigsområdene.
Norsk Vann anbefaler at de fleste vannverkseiere inkluderer analyse av sum 20 PFAS i råvann, evt. også i drikkevann, i prøvetakingsprogrammet for 2026. En slik analyse vil samtidig gi svar på parameteren sum 4 PFAS. Denne parameteren innføres med grenseverdi 4 ng/L 1. januar 2026. Nivåene av PFAS i råvann forventes å være lave de fleste steder, men det er nødvendig å få en dokumentasjon på dette.
Innledning
Det innføres en nasjonal grenseverdi for sum 4 PFAS på 4 ng/L, som tas inn i nåværende drikkevannsforskrift 1. januar 2026. I revidert drikkevannsforskrift vil det også komme en grenseverdi for sum 20 PFAS på 100 ng/L i tråd med revidert drikkevannsdirektiv. Begge grenseverdiene innføres med merknad: bare obligatorisk å analysere for der farekartleggingen viser at de kan forekomme i vanntilsigsområdet.
Vi venter fortsatt på revidert drikkevannsforskrift, og noen vannverkseiere er usikre på om de bør inkludere PFAS i prøvetakingsprogrammet for 2026. Noen lurer på hvilken PFAS-analyse de skal bestille; 20 PFAS eller 4 PFAS, og hvilke krav til LOQ (kvantifiseringsgrenser) som bør stilles til analyselaboratoriet. Nedenfor har vi forsøkt å gi noen råd om dette, inkludert hvordan vannprøvene bør tas for å unngå kontaminering.
Bør vannverkseiere bestille analyse for 20 PFAS eller 4 PFAS?
Sum 20 PFAS er ny parameter i EUs drikkevannsdirektiv. Når den nye drikkevannsforskriften tas inn i EØS avtalen vil alle de nye grenseverdiene som står der være gjeldende fra dag 1. Det er foreløpig usikkert når den nye drikkevannsforskriften tas inn i EØS avtalen, men mest sannsynlig i løpet av 2026. Grenseverdien for sum 4 PFAS gjelder fra 1. januar 2026 med hjemmel i eksisterende drikkevannsforskrift.
Siden de 4 PFAS stoffene som inngår i 4 PFAS analysen også er inkludert i analysen for 20 PFAS, er det kostnadseffektivt å bestille en analyse for 20 PFAS. Man får da svar på begge parameterne i en analyse. Men vær oppmerksom og still krav til LOQ (kvantifiseringsgrenser) når du bestiller analyse. Med en grenseverdi på 4 ng/ for sum 4 PFAS, kan man akseptere en sum av LOQ for 4 PFAS på inntil 30% av 4 ng/L, altså 1.2 ng/L. For normale vannprøver vil f. eks Eurofins og ALS klare så lav LOQ for sum av 4 PFAS selv om de kjører 20 PFAS analyse. Forskningslaboratorier, som NIVA, klarer enda lavere LOQ. Vi anbefaler derfor at dere inkluderer 20 PFAS analyse i prøvetakingsprogrammet for 2026.
Farekartlegging skal ligge til grunn for PFAS analyser, men hvor skal lista legges for sannsynlighet for å påvise PFAS?
Vannverkseiere som vurderer at det er en viss sannsynlighet for overskridelse av 4 PFAS-grensen (4 ng/L) eller 20 PFAS-grensen (100 ng/L) i drikkevannet, eller er usikre på dette, skal gjennomføre analysen.
Kartlegging av PFAS i råvann og drikkevann fra 20 norske råvannskilder i 2020-2021 viste verdier av 20 PFAS langt under grenseverdien, og kun et vannverk med overskridelse (1 av 7 dager) av 4 PFAS grenseverdien (Norsk Vann rapport 268/2022). Denne kartleggingen inkluderte vannverk med ulike råvannstyper og vannbehandling, herunder vannverk der historiske aktiviteter i vanntilsigsområdet kunne tilsi tilførsel av PFAS til råvannet, som brannøvingsfelt og industri som har benyttet ulike PFAS i produksjonen. Det var også deltagelse fra vannverk der råvannet var forventet å være mindre påvirket av lokale kilder, for å få et inntrykk av bakgrunnsnivåene, som inkluderer langtransportert forurensning. Resultatene var som forventet, med mest PFAS der det var forventet å finne mest.
Fra andre land hører vi at det er påvist PFAS også der man ikke forventet å finne noe. Vi vurderer derfor at det er nødvendig å få et mer omfattende bilde av nivåer av PFAS i norsk råvann, utover vannverk som deltok i kartleggingen i 2020-2021. Dette var hovedsakelig kun store vannverk/kommuner. Det er stor oppmerksomhet rundt PFAS hos publikum og media, og det kan være nyttig for vannverkseiere å ha dokumentert at verdiene i drikkevannet de leverer er lave.
Bør det tas prøver av råvann og/eller drikkevann?
Det vi ønsker med denne artikkelen er å få flere, både små og større vannverkseiere, til å bidra med mer data om mulig forekomst av PFAS i norsk råvann og eventuelt drikkevann. Farekartlegging av vanntilsigsområdet er et krav i drikkevannsforskriften, og analyser av PFAS i råvannet vil bidra til mer kunnskap om mulige kilder. PFAS har mange bruksområder, og det kan være kilder til PFAS i vanntilsigsområdet som dere ikke har tenkt på.
Ulike vannbehandlingsmetoder vil kunne fjerne noe PFAS fra drikkevannet. Dette gjelder spesielt anlegg med nanofiltreringsmembraner. Anlegg basert på ozon-biofiltrering er vi usikre på. For koagulering-filtreringsanlegg kan det være noe/begrenset fjerning av langkjedede PFAS. Aktivt kull filter vil, ved tilstrekkelig hyppig regenerering, adsorbere ulike PFAS, og da mest de langkjedede.
PFAS-grenseverdiene gjelder for drikkevann. Der det måles PFAS (av betydning) i råvannet er det nødvendig å også inkludere prøve av det rensede vannet. Dette er spesielt interessant for anlegg med nanofiltrering, ozon-biofiltrering eller aktivt kull filter for å undersøke eventuell renseeffekt.
Undersøkelser av om det potensielt kan tilføres lave nivåer av PFAS til drikkevannet via ledningsnettet, f. eks fra noen typer belegging, maling etc., bør gjøres i egne målrettede kartlegginger, og ikke gjennom vannverkenes rutineprøver. Slike kartlegginger kan med fordel gjøres i samarbeid med forskningslaboratorier som opererer med enda lavere kvantifiseringsgrenser (LOQ), og Norsk Vann/noen vannverk har egne prosjekt på dette.
Hvor mange prøver?
PFAS er i utgangspunktet i prøvegruppe B, med krav om kun 1 prøve hvert annet år for de minste vannverkene (produsert mengde 10-100 m3 per døgn) og 1 prøve per år for de som produserer opp til 1000 m3 per døgn. Farekartleggingen kan tilsi behov for flere prøver også hos de minste vannverkene. Vi har sett at der det er betydelige kilder til PFAS i vanntilsigsområdet (f. eks tidligere brannøvingsfelt), kan nivåene som når råvannsinntaket variere betydelig med værforhold/sesong (Norsk Vann rapport 268/2022).
For de aller største vannverkene, uten kjente kilder i vanntilsigsområdet og med tidligere målte lave verdier, kan prøveomfanget reduseres i forhold til minstekravet for B-prøver.
Hvordan ta prøve uten å kontaminere?
Siden ulike PFAS er brukt «overalt», inkludert i klær og kosmetikk, feltutstyr som kanskje benyttes under prøvetaking, rengjøringsmidler og emballasje, så må man være svært oppmerksom under prøvetakingen. Det skal analyseres for svært lave nivåer (ng/L) av PFAS i vannprøvene. Se dansk veiledning i hvordan unngå å kontaminere vannprøver under prøvetaking i felt, inkludert med sjekklister (Miljøstyrelsen, 2024).
For å minimere sjansen for å kontaminere prøven anbefales følgende:
- Prøvetaker bør ikke benytte personlige pleieprodukter eller sminke de siste 24 timer før prøvetaking. Vi vet at en rekke sminke, hudkremer, håndkremer og solkremer kan inneholde betydelige mengder PFAS (om nødvendig kan kun produkter fra merket Nøytral benyttes).
- Gore-tex og andre «vannavstøtende» klær og utstyr (f.eks. vadere), impregnerte klær og sko, inneholder ofte fluorstoffer og vi anbefaler at prøvetaker ikke benytter slikt utstyr ved prøvetaking. Unngå også teflonteip.
- Det er viktig å ikke bruke latex-hansker. Bruk nitril -hansker uten pudder. Bytt hansker ofte.
- Prøven bør fortrinnsvis tas direkte i prøveflasker som er egnet til formålet (uten PTFE/teflon eller fluorpolymere foringer/hetter). Ved prøvetaking med pumpe: Ikke bruk slanger/pumper med PTFE/teflon. Velg silikon/PE/PP der det er nødvendig.
- For å være sikker anbefaler vi at dere kun bruker prøveflasker som dere får tilsendt fra laboratoriet som skal utføre analysen. Inkluderer gjerne egnede prøveflasker og emballasje som krav i anskaffelsen.
- Be laboratoriet sende instruks for prøvetakning. Noen laboratorier anbefaler at du leverer feltblank som egen analyse for å dokumentere bakgrunnsnivå under prøvetakingen.
Les mer om PFAS i drikkevann:
- Norsk Vann rapport 268/2022 – PFAS i råvann og drikkevann fra Norge
- Ny grenseverdi for PFAS i drikkevann fra 01.01.2026 | Mattilsynet
- Mattilsynet: PFAS i mat, drikkevann og fôr | Mattilsynet
- FHI: PFAS og helseeffekter – FHI
- Miljødirektoratet: Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) – miljodirektoratet.no
Kontaktperson:
