Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 1. juni 2026 forslag om endringer i reglene om interkommunalt samarbeid i kommuneloven ut på høring. Norsk Vann har 1. oktober 2026 sendt inn høringsuttalelse til dette forslaget.
De viktigste endringene i forslaget sammenlignet med dagens kommunelov:
Kommunalt oppgavefellesskap kan få delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak.
Dagens lov:
- Kommunalt oppgavefellesskap brukes i hovedsak til drift, tjenester og oppgaver uten offentlig myndighetsutøvelse.
- Enkeltvedtak og forskrifter må normalt håndteres gjennom vertskommunemodellen eller annen særskilt lovhjemmel. [regjeringen.no]
Nytt forslag:
- Kommunalt oppgavefellesskap som er eget rettssubjekt skal kunne få delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak og vedta forskrifter.
- Det etableres en generell hjemmel i kommuneloven slik at det normalt ikke trengs særskilte delegasjonshjemler i sektorlovgivningen.
Departementet mener at større myndighet krever sterkere demokratisk kontroll, og foreslårstyrket politisk styring og kontroll fra deltakerkommunene.
Forslaget innebærer blant annet:
- deltakerkommunene skal kunne instruere sine representanter i representantskapet
- større mulighet til å bestemme organiseringen av samarbeidet
- kommunedirektørene kan få møte- og talerett i organene
- ordførerne kan få møte-, tale- og forslagsrett.
Det foreslås et nytt krav om administrativ leder i kommunalt oppgavefellesskap som utøver myndighet, hvor oppgavefellesskap må være eget rettssubjekt og må ha:
- administrativ leder
- ansvar for internkontroll
- ansvar for forsvarlig saksutredning
- en rolle som på flere områder ligner kommunedirektørens ansvar i en kommune.
Det foreslås å avvikle vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Begrunnelsen er at modellen er svært lite brukt, og at behovet antas å være dekket gjennom et styrket kommunalt oppgavefellesskap.
Norsk Vanns høringsuttalelse
Kommunene trenger mer fleksible samarbeidsformer for å sikre kompetanse, kapasitet og robuste tjenester i møte med stadig mer komplekse lovkrav. Forslaget til endringer i reglene for kommunalt oppgavefellesskap kan gi et bedre alternativ til vertskommunesamarbeid for enkelte typer myndighetsoppgaver. Dersom kommunale oppgavefellesskap gis myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette balanseres av klare regler for styring, rapportering, instruksjonsadgang og demokratisk kontroll. Krav til administrativ ledelse og internkontroll er viktige for rettssikkerhet og forsvarlig myndighetsutøvelse, men bør utformes slik at de ikke påfører mindre samarbeid unødvendig byråkrati og kostnader. Samtidig må lovendringene supplere, og ikke svekke, etablerte og velfungerende interkommunale selskaper.
For Norsk Vann er det viktig å skille mellom regelverket for levering av vann- og avløpstjenester og regelverket for myndighetsutøvelse gjennom saksbehandling og tilsyn etter forurensningsforskriften kapittel 12, 13, 15 og 15A. Kommunale oppgavefellesskap kan være et relevant alternativ til vertskommunesamarbeid for myndighetsoppgaver etter forurensningsforskriften kapittel 12, 13, 15 og 15A samt tilhørende byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Når det gjelder levering av vann- og avløpstjenester etter vass- og avløpsanleggslova, mener Norsk Vann at interkommunale selskaper fortsatt vil kunne være en hensiktsmessig og godt egnet samarbeidsform. Departementet bør vurdere behovet for endringer i sektorlovgivningen slik at relevant myndighet innen vann-, avløpsområdet kan delegeres til interkommunale samarbeidsorganer med nødvendig kompetanse, herunder interkommunale selskaper. Dette vil kunne bidra til mer ensartet praksis, bedre ressursutnyttelse og mer effektiv saksbehandling ved å redusere unødvendig dobbeltbehandling.