Kommunen besluttet at utslippet fra et hus, med en 1,5 m3 betongkum uten utslippstillatelse og med ukjente grøfter, ble ulovlig etter forurensningsforskriften 12-16 annet ledd fra et nærmere fastsatt tidspunkt. Det løper nå en tvangsmulkt, siden huseier unnlot å sørge for å ha et lovlig utslipp innen fristen.
Huseier har fått prosjektert et infiltrasjonsanlegg, omtrent hvor det gamle ligger. Hyttenaboer bruker et lite oppkomme ca. 50 meter fra der de nye grøftene er tenkt plassert. Bakgrunnen for plasseringen av infiltrasjonsanlegget, er at det i det ikke er samme type jordmasser på andre deler av tomta. Vannprøver av oppkommet viste god vannkvalitet, da disse ble tatt i 1996. Det nye anlegget vil være bedre enn det gamle. Hyttenabo og huseier er uenige om retten til å bruke oppkommet.
Hvilken rettigheter har hyttenaboen til å bruke oppkommet som drikkevannskilde? Kan vi foreslå at huseier skriver et brev til hyttenaboene om at oppkommet ikke er en trygg drikkevannskilde og derfor vil bli sanert/plombert?
Hvor mye og hva slags dokumentasjon bør vi kreve for at utslippet ikke vil påvirke oppkommet?
Svar:
03.10.2019 (oppdatert 05.05.2026)
Tiltak i vassdrag, herunder i oppkommer som faller inn under definisjonen av vassdrag i vannressursloven § 2, er regulert i vannressursloven. Grunneieren må forholde seg til allmennhetens rett til å bruke vassdrag til vannuttak etter vannressursloven § 16. Grunneieren kan derfor ikke uten videre nekte allmennheten (inkludert hyttenaboer) rett til å bruke oppkommet til vannuttak.
Dersom etableringen av avløpsanlegget innebærer nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, eksempelvis at vassdraget ikke lenger kan brukes som drikkevannskilde fordi det plomberes eller blir forurenset, så vil tiltaket bare være tillatt med konsesjon fra NVE, se vannressursloven § 8 (konsesjon kan erstattes av en tillatelse i reguleringsplan, se § 20).
Etter drikkevannsforskriften § 4 er det forbudt å forurense drikkevann, se definisjonen av drikkevann i § 3 bokstav b. Mattilsynet skriver i sin veileder til bestemmelsen at drikkevann som er ubehandlet skal komme fra en grunnvannskilde, som har en farekartlegging som tilsier at vannbehandling ikke er nødvendig, i samsvar med § 13 andre ledd. Vann i naturen som noen velger å drikke faller ikke automatisk inn under forskriftens definisjon av drikkevann. Ut fra Mattilsynets veileder vil nok ikke oppkommet, slik jeg oppfatter det ut fra din beskrivelse, kunne defineres som «drikkevann» og derfor heller ikke være beskyttet av det særskilte forbudet mot forurensning etter drikkevannsforskriften § 4.
Dersom huseieren skal ha innlagt vann, må vedkommende ha et lovlig utslipp, noe vedkommende ikke har i dag. Huseieren har ansvaret for å gjøre de nødvendige undersøkelsene og dokumentere at faren for forurensning er så liten at utslippet kan tillates. Kommunens har en veiledningsplikt i forhold til regelverket, men må være forsiktig med å peke på bestemte løsninger for at huseieren skal få et lovlig utslipp. Dersom ren infiltrasjon ikke er aktuelt, kan dere sette huseieren/prosjekterende på sporet av andre løsninger, som en tett tank for sortvannet eller et minirenseanlegg. Det er imidlertid viktig at dere ikke «forhåndsgodkjenner» en løsning, verken etter forurensningsregelverket eller etter byggesaksregelverket.
Etablering av et avløpsanlegg vil være et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Bygningsmyndigheten skal etter plan- og bygningsloven 21-6 ikke ta stilling til privatrettslige forhold, med mindre det fremstår som åpenbart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettighet søknaden forutsetter (da skal søknaden avvises).