Finnes det noe tvangsgrunnlag for å kunne undersøke private stikkledninger med kamera og sjekke sluk og taknedløp med fargestoff, når abonnenten motsetter seg dette og kommunen ikke ønsker å bringe det avtalebaserte kravet etter Standard abonnementsvilkår punkt 3.7 inn for retten.
Svar:
22.01.2018 (oppdatert 06.01.2026)
Etter vass- og avløpsanleggslova § 8 skal de som eier eiendommer som har tilknyting til et kommunalt avløpsanlegg «vedlikehalde private avløpsleidningar og -installasjonar og bruke kommunen sine avløpstenester på ein måte som ikkje vanskeleggjer kommunen si plikt til å ta imot sanitært avløpsvatn etter første ledd. Plikta kan mellom anna gå ut på at abonnenten skal utbetre lekkasjar på sine private leidningar og installasjonar.»
Dersom kommunen har grunn til å tro at vedlikeholdet eller bruken gjør det vanskelig for kommunen å ta imot det sanitære avløpsvannet (at det eksempelvis er en lekkasje), kan kommunen etter § 12 kreve at eieren undersøker dette. I sin merknad til bestemmelsen skriver departementet:
«Paragrafen er ny, og gir kommunen adgang til å pålegge eier av eiendom som er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg å sørge for eller betale for undersøkelser som det er rimelig og nødvendig å kreve for å finne ut om det foreligger brudd på krav gitt i eller i medhold av §§ 7 eller 8, eller om det er behov for tiltak. Undersøkelser kan bare kreves dersom det er grunn til å tro at eier av eiendom bryter krav gitt i eller i medhold av §§ 7 eller 8.
Vilkåret «grunn til å tru» er nytt i forslaget etter høring. Til tross for at det allerede kan tolkes ut fra kravet til rimelighet, mener departementet at vilkåret bør synliggjøres i selve lovteksten. Med «grunn til å tru» menes at det må foreligge en kvalifisert mistanke. Det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt. Vilkåret oppstiller derfor en terskel for når det er tilstrekkelig grunnlag for at kommunen kan gi et pålegg om undersøkelser. Dette betyr at det for eksempel ikke kan gis pålegg til alle eiendommer som er tilknyttet en privat stikkledning dersom kommunen har en klar mistanke om hvor feilen ligger. Samtidig må ikke kommunen være helt sikker. Det må heller ikke være overveiende sannsynlig at feilen ligger på en eiendom for å kunne gi pålegg.»
Dersom ikke abonnenten følger opp pålegget om undersøkelser, kan kommunen etter § 16 ilegge en tvangsmulkt med frist for retting.
Kommunen kan som forurensningsmyndighet pålegge retting av feilkoblinger etter forurensningsloven § 22 annet ledd annet punktum: «Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det.» I følge forarbeidene foreligger det særlige grunner når forurensningssituasjonen tilsier slik omlegging eller utbedring. Feilkobling er en forurensningssituasjon, ved at spillvann blir ført direkte til en resipient. Utslipp av sanitært avløpsvann regnes som forurensning, jf. forurensningsloven § 8 annet ledd. Norsk Vann har laget maler for utbedring av avløpsanlegg som dere kan bruke som et utgangspunkt for påleggene.
Hvis det er sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en feilkobling/lekkasje som ”kan medføre fare for forurensning” åpner forurensningsloven § 7 for at forurensningsmyndigheten kan benytte både tvangsmulkt og umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten.
Husk å sjekke at dere har fått delegert myndighet etter de bestemmelsene dere vil legge til grunn.
Etter plan- og bygningsloven § 25-2 kan kommunen gjennomføre tilsyn med tiltaket inntil fem år etter ferdigattest.