En gårdbruker ber om reduserte avgifter på kloakk fordi mye av vannforbruket ikke går til avløpet. Dette gjelder vann til dyrene (i dette tilfelle kyllinger), vask av landbruksredskap, fylling av sprøyter med mer. Det er montert vannmåler på eiendommen, som dekker to boliger og driftsbygning. Vi må ta høyde for at dette vil gjelde flere gårdsbruk i kommunen. Ordningen må være mest mulig rettferdig og enkel å følge opp. Hvordan bør dette løses, har dere erfaringer fra andre kommuner?
07.05.2012 (oppdatert 15.04.2026)
I Norsk Vanns rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp berører ikke problemstillingen knyttet til kriterier for avslag i avløpsgebyret. I prosessen med utarbeidelsen innhentet vi erfaringer fra mange kommuner og problemstillingen rundt at landbrukseiendommer ønsket særordninger var aktuell i flere kommuner. (Noen kommuner hadde regulativ med betaling pr. ku). Veiledningen anbefaler ingen særordning for landbrukseiendommer, men at disse kommer i kategorien næring og følger de samme prinsippene som øvrige abonnenter.
Dersom kommunen vil forankre en særordning i sin lokale forskrift, må ordningen med avslag pga. vesentlig mindre menge avløp enn vann, omfatte eiendommer som ikke brukes som bolig, se forurensningsforskriften § 16-4 fjerde ledd.
En del kommuner har abonnementsregler der det ikke gis rabatt/avslag i avløpsgebyret med mindre det kan dokumenteres minst 15% redusert avløpsmengde sammenliknet med vannforsyningsmengden. For eksempel har Aass Bryggeri i Drammen slik reduksjon. Bilvask, hagevanning og spyling av gårdsplassen berettiger ikke til avslag, spesielt ikke siden avløpsmengden ofte inneholder vann fra tak og gårdsplasser som blir målt gjennom vannmåleren.
Hamar kommune har i sin lokale gebyrforskrift gitt mulighet for reduksjon av eller tillegg til årsgebyr i § 3-6 hvor det står følgende i femte avsnitt:
For eiendom som ikke brukes som bolig, og der avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn vannforbruket, kan avløpsgebyret beregnes ut fra målt avløpsmengde, eller fastsettes etter særskilt avtale med kommunen.
Ettersom disse kommunene har tilnærmet 100 % vannmålerdekning, vil slike fradrag i praksis bli basert på målt forbruk over en ”fratrekksmåler”.