Da vi utførte lekkasjesøk på hovedledningen oppdaget vi en lekkasje som vi mest sannsynlig mente var på en privat stikkledning. Det var vanskelig å bestemme hvilken bolig stikkledningen tilhørte uten å grave opp på stedet der vi fikk utslag på lekkasje. Kan vi kreve at abonnenten dekker utgiftene til oppgravingen?
21.11.2017 (oppdatert 07.01.2026)
Svar:
Et krav om å dekke utgifter til å grave opp stikkledningene må ha en hjemmel i lov eller avtale. Her er det flere mulige hjemler, men husk at myndigheten må være delegert for at du skal kunne bruke dem. I tillegg krever lovhjemlene at kommunen følger forvaltningslovens regler for saksbehandlingen.
Etter vass- og avløpsanleggslova § 7 annet ledd skal eiere av eiendommer «som har tilknyting til eit kommunalt vassanlegg, skal vedlikehalde private vassleidningar og -installasjonar og bruke kommunen sine vasstenester på ein måte som ikkje vanskeleggjer kommunen si plikt til å levere drikkevatn etter første ledd. Plikta kan mellom anna gå ut på at abonnenten skal utbetre lekkasjar på sine private leidningar og installasjonar.»
Loven gir kommunen mulighet til å kreve at eieren gir opplysninger vedkommende allerede har, sørge for og betale for rimelige og nødvendige undersøkelser og å rette forhold som er i strid med loven. Dersom eieren ikke selv retter forholdet eller det haster å få gjennomført det, kan kommunen etter § 15 selv gjennomføre tiltaket og kreve at eieren refunderer kostnadene.
Plan- og bygningsloven § 31-7 gir kommunen anledning til å pålegge eieren å sette i stand en stikkledning som er i strid med kravet i § 31-1 for å avverge fare for skade på eller vesentlig ulempe for personer, eiendom eller miljø. Dersom eieren ikke følger opp dette kan kommune pålegge tiltak. Dette gir imidlertid ingen hjemmel for å gjøre tiltaket på vegne av eieren, uten å gå veien om pålegg. Plan- og bygningsloven har en egen bestemmelse om tvangsfullbyrdelse i § 32-7.
På avtalerettslig grunnlag kan kommunen etter standard abonnementsvilkår punkt 1.5 og 3.7 kan kommunen kreve/pålegge abonnenten å reparere stikkledninger som ikke er tette, jf. punkt 3.2. Dersom pålegget ikke etterkommes kan kommunen, etter punkt 1.5, etter forutgående varsel, få arbeidet utført for abonnentens regning. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen få utført uten forutgående varsel. Dersom det er tale om en akutt og stor privat vannlekkasje som må utbedres raskt, og det ikke er mulig å få fatt i vedkommende, så gir pkt. 1.5 kommunen tilstrekkelig hjemmel til å gripe inn.
Dersom det verken finnes hjemmel lov eller i avtale, må kommunen vurdere om refusjonskravet kan baseres på en slags nødrettsbetraktning. Det skal nok svært mye til for å få aksept for det. Kommunen kan imidlertid i fremtidige saker få hjemmel for refusjon gjennom å avtale med abonnenten å utføre arbeidet på vegne av vedkommende mens grøfta er åpen.