Vi skal oppdatere våre gebyrforskrifter og har vi oppdaget at vi trenger klarere hjemmel for å kreve utskifting av vannmålere i næringseiendommer. (Hjemmel skulle stått klart i «Standard abonnementsvilkår»). Vannmålere i næringseiendommer er i dag eid av vedkommende næringsdrivende/bedrift. Vannmålere i boligeiendommer er det kommunen som eier. Det er huseier/næringsdrivende som bekoster arbeidet med montering/utskifting.
- Er det noe i vegen for å ta inn hjemmel til å kreve utskifting av vannmålere over en viss alder/om det er mistanke om feilmåling i gebyrforskriften?
- Er det noe i vegen for å ta inn i gebyrforskriften at kommunen skal eie alle vannmålere (også i næringsbygg)?
- Er det noen kommuner som legger inn også arbeidet med montering/utskifting av vannmålere i grunnlaget for målerleie? I så fall vil kommunen ha full kontroll med både de fysiske målerne, samt montering og utskifting av disse.
Økonomisk sett vil dette være et nullsumspill for kommunen.
Svar:
07.05.2012 (oppdatert 16.04.2026)
Norsk Vanns veiledning om utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter berører alle problemstillingene du tar opp:
- I vedlegg med mal for gebyrforskrifter foreslås det formuleringer for omfattende regulering av vannmålere, inkludert utskiftinger og håndtering av feilmålinger
- veiledningen inneholder forslag til alternative formuleringer om kommunalt eller private eierskap til vannmålerne
- Vannmålerleien skal være selvkost for all håndtering av vannmålere, noe som gjør at også disse kostnadene kan inngå. I veiledningen anbefales det derfor å droppe vannmålerleier for kommuner der alle abonnentene har vannmåler, da det like gjerne kan inngå i selvkostgrunnlaget. Dersom bare noen abonnenter har vannmåler, blir dette et eget selvkostområde.
vi har bedt Miljødirektoratet om å avklare om bestemmelsen om tvangsmulkt i § 16 i vass- og avløpsanleggslova også omfatter gebyrbestemmelsene, typisk når eiere unnlater å installere eller skrifte ut vannmålere. Loven viser til at tvangsmulkten skal sikre at bestemmelsene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, så er det et spørsmål om det bare gjelder vedtak fattet med direkte hjemmel i loven, eller om det også omfatter vedtak fattet etter forskrift til loven.
Verken loven eller forskriften åpner for noen form for tilleggsgebyr eller å øke gebyrsatsen ved manglende etterlevelse av pålegg.
Med mindre loven åpner for å bruke tvangsmulkt i disse situasjonene, må kommunen ta ut søksmål for å tvinge gjennom installasjon eller utskifting av vannmåler. Det er selvfølgelig utfordrende at at kommunen kan pålegge abonnentene å installere vannmålere, men ikke har sanksjonsmuligheter som kan hjelpe til med å få gjennomført påleggene.
Basert på dette kan det være enklere å gjennomføre et vellykket vannmålerregime, dersom kommunen tar alt ansvar for eierskap, montering og utskifting av vannmålerne, se. eksemplet fra Moss kommune i kapittel 4.4.2.