Vi skal oppdatere våre gebyrforskrifter og har vi oppdaget at vi trenger klarere hjemmel for å kreve utskifting av vannmålere i næringseiendommer. (Hjemmel skulle stått klart i «Standard abonnementsvilkår»). Vannmålere i næringseiendommer er i dag eid av vedkommende næringsdrivende/bedrift. Vannmålere i boligeiendommer er det kommunen som eier. Det er huseier/næringsdrivende som bekoster arbeidet med montering/utskifting.
- Er det noe i vegen for å ta inn hjemmel til å kreve utskifting av vannmålere over en viss alder/om det er mistanke om feilmåling i gebyrforskriften?
- Er det noe i vegen for å ta inn i gebyrforskriften at kommunen skal eie alle vannmålere (også i næringsbygg)?
- Er det noen kommuner som legger inn også arbeidet med montering/utskifting av vannmålere i grunnlaget for målerleie? I så fall vil kommunen ha full kontroll med både de fysiske målerne, samt montering og utskifting av disse.
Økonomisk sett vil dette være et nullsumspill for kommunen.
07.05.2012 (oppdatert 16.04.2026)
Norsk Vanns veiledning om utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter berører alle problemstillingene du tar opp:
- I vedlegg med mal for gebyrforskrifter foreslås det formuleringer for omfattende regulering av vannmålere, inkludert utskiftinger og håndtering av feilmålinger
- veiledningen inneholder forslag til alternative formuleringer om kommunalt eller private eierskap til vannmålerne
- Vannmålerleien skal være selvkost for all håndtering av vannmålere, noe som gjør at også disse kostnadene kan inngå. I veiledningen anbefales det derfor å droppe vannmålerleier for kommuner der alle abonnentene har vannmåler, da det like gjerne kan inngå i selvkostgrunnlaget. Dersom bare noen abonnenter har vannmåler, blir dette et eget selvkostområde.
vi har bedt Miljødirektoratet om å avklare om bestemmelsen om tvangsmulkt i § 16 i vass- og avløpsanleggslova også omfatter gebyrbestemmelsene, typisk når eiere unnlater å installere eller skrifte ut vannmålere. Loven viser til at tvangsmulkten skal sikre at bestemmelsene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, så er det et spørsmål om det bare gjelder vedtak fattet med direkte hjemmel i loven, eller om det også omfatter vedtak fattet etter forskrift til loven.
Verken loven eller forskriften åpner for noen form for tilleggsgebyr eller å øke gebyrsatsen ved manglende etterlevelse av pålegg.
Med mindre loven åpner for å bruke tvangsmulkt i disse situasjonene, må kommunen ta ut søksmål for å tvinge gjennom installasjon eller utskifting av vannmåler. Det er selvfølgelig utfordrende at at kommunen kan pålegge abonnentene å installere vannmålere, men ikke har sanksjonsmuligheter som kan hjelpe til med å få gjennomført påleggene.
Basert på dette kan det være enklere å gjennomføre et vellykket vannmålerregime, dersom kommunen tar alt ansvar for eierskap, montering og utskifting av vannmålerne, se. eksemplet fra Moss kommune i kapittel 4.4.2.