Vi har praktisert at man etter ønske fra eiere og leietakere har fakturert leietaker direkte. Dette har fungert fint så lenge leietaker har betalt, men i en konkret sak har vi fått problemer med betalingen. Kravet ble etter hvert betydelig, og i forbindelse med at leietaker hadde til gode skatt hos kommunen, motregnet man kravet. Skal bestemmelsen fortolkes slik at man kan fakturere andre, men at eier alltid vil være ansvarlig? Kommunens krav foreldes snart. Dersom vi ikke har et rettmessig krav mot leietaker, må vi rette kravet mot eier så raskt som mulig.
11.02.2020 (Oppdatert 15.04.2026)
Etter vass- og avløpsanleggslova § 4 skal «eigaren» betale gebyret. Kravet vil være tvangsgrunnlag for utlegg, og kan inndrives av namsmyndigheten uten annet tvangsgrunnlag. Kommunen har altså en personlig fordring mot vedkommende, som normalt kan inndrives forholdsvis enkelt. Se for øvrig dom fra Agder tingrett (LA-2016-114441).
Selv om kommunen går inn på en ordning der en leietaker/kommende eier betaler direkte til kommunen på vegne av huseier, vil ikke adgangen til å tvangsinndrive kravet etter vass- og avløpsanleggslova § 6 bli den samme overfor leietaker som overfor huseier. Her vil kommunen være bundet av det som står om hvem som er rettssubjekt for gebyrplikten etter § 4.
Ved manglende betaling er det viktig å sikre kravet best mulig overfor huseier. Send forhåndsvarsel og fatt formelt vedtak om gebyrplikt ovenfor eier, og sørg for sikkerhets skyld for å avbryte foreldelsesfristen. Det vil være eneste mulighet til å gjøre krav gjeldende mot eieren av bygget, dersom kravet mot leietakeren ikke skulle nå frem.
Også forurensningsforskriften § 16-2 annet ledd slår fast at det er eieren av den faste eiendommen som er ansvarlig overfor kommunen for å betale gebyrene for hele eiendommen. For boligblokker o.l. som er organisert som selveierseksjoner, er imidlertid gebyrplikten knyttet til den enkelte boenhet. Loven hinder imidlertid ikke at kommunen og eierne blir enige om at det dannes et felles rettssubjekt, for eksempel en huseierforening, slik at beregningen og betalingen av gebyret skjer for hele fellesskapet under ett.
Selv om husleieloven åpner for at utleierens utgifter til vann og avløp kan fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen når disse utgiftene skal betales etter målt forbruk, overtar ikke leietakeren ansvaret som eieren har overfor kommunen.