Eier av en industritomt har utført grunnarbeid på tomta som har endret vannveien. For å hindre problemer på nedenforligende eiendommer, inkludert vår veg, ønsker kommunen å pålegge eieren å drenere tomta og føre vannet i nærmeste bekk eller i ei elv som ligger litt lengre unna. Hvis vannet ledes i bekken, kan det hende at det oppstår problemer med bekkeinntaket nedstrøms. Det kan også skape kapasitetsproblemer i rørene nedstrøms inntaket. Kan kommunen kreve at vannet føres i elva eller bekken? Og med hvilken lovhjemmel? Hvis det oppstår problemer med bekkeinntaket eller rørene som følge av økt vannføring, kan jeg da kreve at grunneieren betaler for å ordne dette?
Svar:
02.05.2012 (oppdatert 03.07.2026)
Det er vanskelig å svare på spørsmålet uten å vite hvilke krav som er satt til gravearbeidene på industritomta i utgangspunktet, så jeg vil først anbefale deg å ta utgangspunkt i dette. Plan- og bygningsloven setter en del krav til byggearbeider på en tomt, blant annet setter § 28-2 første ledd krav til gravearbeid. Etter § 28-3 fjerde ledd kan kommunen som nabo kreve erstattet utgiftene til å rette opp skader eller ulemper fra en slik graving.
Plan- og bygningsloven har en egen bestemmelse om håndtering av overvann i forbindelse med tiltaket i § 28-10. I tillegg er det en snever mulighet i § 31-14 som åpner for at kommunen kan pålegge eiere av eksisterende bygninger å gjøre tiltak mot overvann.
Naboloven § 2 forbyr tiltak som unødig eller urimelig er til ulempe eller til skade på naboeiendom. Etter denne bestemmelsen må kommunen som nabo foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering av om grunnarbeidene på tomta er til unødig eller urimelig ulempe eller til skade på sin eiendom. Dersom tålegrensen i § 2 er overskredet, kan kommunen kreve retting, som i dette tilfelle vil kunne innebære at vannet føres til elva eller bekken. Jeg legger ved en dom fra Gulating lagmannsrett som omtaler spørsmålet: (overvann på et borettslags eiendom ble funnet å ha sin årsak i en veg på naboeiendommen, hvor fundamentet var gått tett og virket som en demning. Naboen måtte tåle utbedring ved at borettslaget besørget stikkrenner gjennom vegfundamentet).
Med dette som bakteppe bør det vel være mulig å få eieren av industritomta til å lede bort vannet for den i kommunen som har fått delegert myndighet etter de ulike bestemmelsene.
Når det gjelder betaling for å ordne rør som følge av økt vannføring i bekken, må nok kommunen gjøre tilsvarende vurderinger etter naboloven. Hvis dere kommer fram til at utslippet i bekken vil være til urimelig ulempe eller skade for bekkeinntaket på kommunens eiendom, kan kommunen kreve at det legges et annet sted, alternativt løse det med å kreve kompensert utgiftene til å øke rørdimensjonen.
Jeg kan også vise til en dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett i 2006, hvor Nittedal kommune ble holdt ansvarlig overfor tre boligeiere med eiendommer som grenset mot en bekk, da retten kom til at oversvømmelsene var forårsaket av utbygging av industri og boliger oppstrøms, og at kommunen hadde ført overflatevannet fra disse områdene i rør til bekken.