En tiltakshaver som ønsker å kople seg til et privat ledningsnett som ligger i sjøen hevder at plan- og bygningsloven § 27-3 kan brukes til deres fordel. Eierne av det private ledningsnettet ønsker ikke at tiltakshaveren skal kople seg på. Har vi anledning til å pålegge eieren av det private nettet å tillate dette?
02.08.2015
Svar:
Plan- og bygningsloven § 27-3 gir kommunen rett til å bestemme at noen skal få knytte seg til en privat ledning (se også forurensningsloven § 23), selv om eieren motsetter seg tilknytningen. Formålet med bestemmelsen er særlig å legge til rette for fortetting i etablerte byggeområder med private anlegg. Plan- og bygningsmyndigheten «kan» tillate tilknytning, her er det med andre ord et rom for skjønn. Samtidig vil vedtaket i realiteten innebære en ekspropriasjon av en bruksrett. Det er derfor naturlig å kreve at inngrepet er «tvillaust meir til gagn enn skade» (oreigningslova § 2) når kommunen avveier interessene mellom eierne av anlegget og de aktuelle nye brukerne. Kommunens beslutning er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven.
Tilknytning av nye brukere skal skje uten kostnader for eieren av ledningen. Den som knyttes til må derfor betale for nødvendige utvidelser og forandringer av ledningen. I tillegg kan eieren av ledningen kreve refusjon for opprinnelige kostnader og senere oppgraderinger av den som knytter seg til. Dette fastsettes ved lensmannsskjønn, jf. pbl. § 16-12 og fordeles i tråd med pbl. § 18-8.
Hvis tilknytningen forutsetter at man legger ledninger over annen eiendom, må retten til dette etableres ved avtale eller gjennom ekspropriasjon.