Kan kommunen hjemle tømming av fettavskiller i forurensningslovens § 26 og ta dette med i kommunale årsgebyr for avløp på lik linje med tømming av septiktanker/slamavskillere?
11.08.2016 (oppdatert 13.03.2026)
Fettavskillere faller utenfor virkeområdet til forurensningsloven § 26. Videre gjelder kommunens plikt bare mindre renseinnretninger fra bolighus o.l.
Den ansvarlige må selv sørge for tømming av fettavskillere. Det betyr at tømmingen ikke kan omfattes av lokal forskrift om kommunal tømming av slamavskillere/tette tanker og at kommunen dermed ikke kan ta gebyr for tømmingen.
Krav om tømming av fettavskillere kan fastsettes i vedtak med hjemmel i vass- og avløpsanleggslova § 8, enten i forskrift eller i enkeltvedtak. En god del kommuner stiller krav om tømming av fettavskillere i en lokal forskrift om fettholdig avløpsvann som er hjemlet i forurensningsforskriften § 15A-4, men denne bestemmelsen er planlagt opphevet.
Dersom virksomheten ikke oppfyller kravene i forskriften, kan kommunen pålegge retting etter vass- og avløpsanleggslova § 14, i dette tilfellet å tømme fettavskilleren. Slike pålegg må etter forvaltningsloven først forhåndsvarsles etter forvaltningsloven § 16. Pålegget må angi konkret hva de skal gjøre, tømme fettavskiller, montere prøvetakingskum osv.
Dersom virksomheten ikke retter seg etter pålegget, kan kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt. Miljødirektoratet har en veileder i bruk av tvangsmulkt som kan være til hjelp, selv om den ikke direkte gjelder for tvangsmulkt etter vass- og avløpsanleggslova.