I hvilke grad kan vi utstede fakturagebyr på papirfaktura for å stimulere til overgang til efaktura. Kan vi gi andre incentiver for å gå over til efaktura, eksempelvis rabatt?
22.01.2018 (oppdatert 02.02.2026)
For å ilegge gebyr for papirfaktura, må kommunen i utgangspunktet også kunne ta vanlig fakturagebyr. Sivilombudet uttalte i 2011om feiegebyr:
”De samme begrensninger som ligger i selvkostprinsippet, om hva som lovlig kan kreves i gebyr, må antas å gjelde også for fakturagebyr. Kommunen har ikke hjemmel til å kreve et høyere fakturagebyr enn de reelle kostnadene den har ved innkrevingen”.
Ifølge finansavtaleloven § 2-4 første ledd er det ikke lov til å kreve inn mer enn de faktiske kostnader ved fakturering. Forbrukertilsynet har uttalt at kostnader til lønn, IT-systemer eller utstyr er indirekte kostnader ikke skal inkluderes. Det er følgelig svært begrenset hva kommunen kan ta med i kostnadsberegningen.
Prinsippet på selvkostområder er at kommunen bare kan kreve dekning for kostnader som har gått med til å yte den aktuelle tjenesten, inkludert kostnader til å kreve inn betaling. Indirekte kostnader (interntjenester) som understøtter de direkte brukerrelaterte tjenestene, skal normalt være med i beregningen av selvkost. For eksempel skal utgifter til fakturering vanligvis allerede regnes med som en del av de indirekte kostnadene som er en del av selvkostregnskapet. Det betyr at utgiften må være holdt utenfor, dersom kommunen skal kunne kreve fakturagebyr.
Gebyret skal være betaling for faktisk utført arbeid, og bør derfor ikke settes høyere enn merkostnaden kommunen har med å sende papirfaktura. På samme måte må reduksjonen i fakturagebyr tilsvare mindrekostnaden.
Les mer om fakturagebyr på nettsiden til Forbrukerrådet.