Hvordan fatter vi vedtak om tilknytningsstopp for de deler av kommunen der det ikke er kapasitet, for eksempel grunnet renseanlegg som ikke overholder utslippstillatelsen og dårlig ledningsnett? Er det kommunen som anleggseier eller kommunestyret som fatter vedtaket? Hvilken hjemmel bruker vi, og hvilken fremgangsmåte? Det er viktig at vedtaket blir fattet på en måte som gjør at plan og byggesak kan gjøre bruk av vedtaket mot sine kunder. For noen deler av kommunen er tidshorisonten på tilknytningsstopp kjent, og for andre deler er det (grunnet dårlig ledningsnett med overløp) er tidshorisonten både lengre og ukjent.
Svar:
16.02.2026
I rollen som anleggseier er kommunen ansvarlig forurenser, og har plikt til å overholde forurensningsregelverket, inkludert krav i en utslippstillatelse.
Den generelle plikten til å unngå forurensning følger av forurensningsloven § 7
Kommunen som anleggseier har en tiltaksplikt dersom det er fare for forurensning i strid med forurensningsloven eller forurensning har inntrådt , jf. forurensningsloven § 7, 2. ledd. Tilknytningsstopp kan være et nødvendig tiltak.
KDD og KLD skriver i en uttalelse av 30.07.2025 om tolkning av plan- og bygningsloven § 27-2, ansvaret for å overholde krav knyttet til utslipp av kommunalt avløpsvann og kommunens vurdering av om tilknytningsstopp er et nødvendig tiltak:
«En rekke kommuner er i brudd med rensekrav i forurensningsforskriften og i tillatelser gitt av forurensningsmyndigheten. Dersom rensekrav ikke overholdes, følger det av forurensningsloven § 7 andre ledd at det må iverksettes nødvendige tiltak for å hindre forurensning. Dette kan inkludere utbygging av kapasitet eller andre tekniske tilpasninger. Det kan i visse tilfeller også inkludere midlertidig stans i nye tilknytninger, dette må kommunen som anleggseier og ansvarlig forurenser vurdere konkret.
Ved vurderingen av om det kan tillates å tilknytte nye abonnenter må anleggseier, som ansvarlig forurenser, ta stilling til om tilknytningen er forenlig med tiltaksplikten etter forurensningsloven § 7. Det vil da være relevant å vurdere om tilknytningen skjer samtidig eller i nær tidsmessig sammenheng med en planlagt oppgradering av renseanlegget, eller om det kan gjennomføres andre tiltak som reduserer eller forhindrer økt utslipp og negative miljøkonsekvenser.»
Det er kommunen som ansvarlig forurenser, og ikke som myndighet, som vurderer om det kan tillates flere tilkoblinger til det kommunale avløpsanlegget eller ikke. Beslutningen vil derfor ikke være et vedtak etter forvaltningsloven, men følger av kommunens plikt til å unngå forurensning og iverksette tiltak for å hindre eller stanse forurensning, jf. forurensningsloven § 7 første og andre ledd.
Hvorvidt beslutningen om (midlertidig) tilknytningsstopp må tas politisk eller om den kan tas av de som til daglig utøver rollen som anleggseier, kommer an på delegeringen i kommunen.
Enkeltstående avgjørelser overfor de som ønsker å knytte seg til, inkludert avslag grunnet at flere tilkoblinger vil medføre (økt) brudd på forurensningsregelverket, skjer i den ordinære behandlingen av søknader om sanitærabonnement.
For at de som jobber som plan- og bygningsmyndighet skal kunne begrunne et avslag på en søknad om byggetillatelse med at det er innført tilknytningsstopp, må informasjon om dette være formidlet til dem. Dette kommer også indirekte frem i uttalelsen fra KDD og KLD:
«Har plan- og bygningsmyndighetene kjennskap til at det er tilknytningsstopp til renseanlegget, enten fordi kommunen selv har besluttet det eller det er pålagt fra forurensningsmyndigheten, så er det et forhold som fortsatt skal føre til avslag på søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven § 27-2. Eventuell tilknytningsstopp vil imidlertid kun få virkning for nye byggesaker.»