Da eiendom A ble delt og det ble bygget en nytt hus på den fradelte tomten ble huset (B) koblet på den eksisterende stikkledningen. Det ble tinglyst følgende erklæring på B: «Undertegnede har videre gitt fellesskapets eiendommer rett til å ha liggende så vel de felles vann- og kloakkledninger som de enkelte eiendommers ledninger på min eiendom, og jeg har gitt tillatelse til all nødvendig reparasjon og ettersyn av ledningene».

Nå har eier av A fradelt ytterligere en tomt, C, som skal koble seg på den eksisterende stikkledningen, noe ledningen skal være dimensjonert for. Kan B motsette seg dette?

Kommunen har en langvarig praksis som tilsier at alle som er tilkoblet en stikkledning er eiere, dersom det ikke foreligger dokumentasjon som tilsier noe annet. Det finnes ingen dokumentasjon på at B faktisk ble eier av stikkledningen da de koblet seg på. Kan kommunen sette likhetstegn mellom retten til å koble seg til stikkledningen og eierskapet.

Svar:

31.07.2015 (oppdatert 14.01.2026)

En forutsetning for å få godkjent en søknad om tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene, jf. plan- og bygningsloven§ 20-1, er at vilkårene i §§ 27-1 og 27-2 er oppfylt. Første avsnitt i begge disse bestemmelsene krever at rettighet til å knytte seg til felles ledningsnett skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.

At kravene til vann og avløp skal være oppfylt etter §§ 27-1og 27-2 følger av loven og omfattes dermed av unntaket i pbl. § 21-6 første punktum om at «annet følger av loven her», se for eksempel uttalelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Bygningsmyndigheten må følgelig ta stilling til den privates rett til å knytte seg til og dersom rettigheten ikke er dokumentert ved tinglyst dokument eller på en måte som kommunen godtar som tilfredsstillende, skal søknaden avvises.

C sin rett til å koble seg til stikkledningen må de private løse dette gjennom en fortolkning av den tinglyste erklæringen, hvor dom avsagt av Romsdal tingrett 28.02.2014 kan gi nyttig veiledning. Dette bør ikke kommunen ta stilling til, utover dokumentasjonskravet i byggesaken.

Selv om eierskapet til stikkledningene ikke fremgår av en avtale, eies de som regel i sameie, med mindre det er forhold som taler for at de bare er eid av den som la dem i sin tid. Eieren av eksisterende privat anlegg har rett til å kreve refusjon for opprinnelige anleggskostnader og senere oppgraderinger av nye tilknyttede brukere som knyttes til etter pbl. § 27-3 og forurensingsloven § 23. Hvis den opprinnelige eieren har krevd refusjon, vil den private stikkledningen eies i felleskap/sameie og man må da legge sameielovens bestemmelser til grunn.

Hvis dere har vedtatt standard abonnementsvilkår gjelder følgende:

Punkt 2.3
Ved søknad om tilknytning kan det kreves vedlagt tinglyst erklæring for følgende forhold:

  • At det er innhentet tillatelse til å legge, drifte/vedlikeholde og skifte ut privat vann- og avløpsanlegg på andres eiendom
  • At flere eiere er solidarisk ansvarlig for at gjeldende vilkår vedrørende felles privat vann- og avløpsanlegg blir fulgt
  • At senere utvidet bruk av etablert felles privat vann- og avløpsanlegg blir godkjent av samtlige brukere/eiere

Punkt 3.14:
Har flere eiendommer felles ledninger, er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter disse bestemmelsene pålegger abonnenten. Det vises for øvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.3 i disse bestemmelsene.

Etter forurensningsloven § 24 er eier av den eiendom som anlegget først ble anlagt for, ansvarlig overfor forurensningsmyndigheten for drift og vedlikehold av anlegget. Dette regulerer ikke imidlertid bare ansvaret etter forurensningsloven og ikke det interne ansvarsforholdet for eksempelvis kostnader knyttet til vedlikehold mellom eierne.