Vi har oppdaget at et eierseksjonssameie ikke har betalt vann- og avløpsgebyr for de foregående årene. Sameiet betalte tilknytningsgebyr for eiendommen i 2010, men har aldri betalt årsgebyr. Vi har nå krevd sameiet for gebyr for de tre siste årene. Etter vår gebyrforskrift skal gebyrene beregnes for hele eiendommen under ett. Sameiet er derfor lagt inn som en abonnent i vårt gebyrsystem.
Sameiet har ikke noe mot at styret/forretningsfører betaler de løpende gebyrene. De hevder imidlertid at gebyret for de foregående årene må rettes mot de aktuelle eierne på tidspunktet da kravet ble pådratt. Flere av seksjonene har skiftet eier i løpet av den aktuelle perioden, så dette blir ganske krevende.
Svar:
26.01.2026
Dette var vrient, men her er et forsøk på et resonnement:
Vann- og avløpsgebyr foreldes som hovedregel etter tre år, se foreldelsesloven § 2 jf § 3. Kommunen kan neppe legge til grunn tilleggsfristen på 10 ekstra år etter foreldelsesloven § 10, siden sameiet har betalt tilknytningsgebyr og kommunen dermed ikke manglet nødvendig kunnskap om gebyrplikten (fordringen eller skyldneren).
Dette blir dermed et spørsmål om hvem i sameiet som har ansvaret for de utestående vann- og avløpsgebyrene for de tre årene hvor gebyrkravet ikke er foreldet.
Vass- og avløpsanleggslova § 4 beskriver hva gebyret beregnes ut fra og hvem som er ansvarlig. Kommunene bestemmer selv om gebyrene skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet, jf. forurensningsforskriften § 16-2.
Kommunale gebyr må regnes som felleskostnader etter eierseksjonsloven § 29, så lenge de ikke er knyttet til en enkelt bruksenhet. Dersom gebyrene ikke blir betalt og eventuelt må tvangsinndrives, følger det av eierseksjonsloven § 30 at kravet må fordeles på den Hvis en eller flere sameiere ikke kan gjøre opp for seg, så vil ikke de andre sameierne være ansvarlige for den delen av gebyret.
I utgangspunktet må kommunen forholde seg til de som var sameiere da forpliktelsen ble pådratt, dvs. selger. Krav på årsgebyr er imidlertid sikret med legalpant i eiendommen, se vass- og avløpsanleggslova § 6, jf. panteloven § 6-1 annet ledd bokstav c. Ved eierskifte følger denne panteretten for gebyrkravet eiendommen, og ny eier blir ansvarlig for kravet.
Panteretten foreldes etter panteloven § 6-3 første ledd etter to år. I de tilfellene kravet betales i flere årlige terminer skal foreldelse av pantekravet regnes fra det tidspunktet da det siste avdraget skulle ha vært betalt, jf. panteloven § 6-3 annet ledd. Dersom etterberegningskravet ikke betales frivillig, må kommunen begjære tvangsdekning innen denne datoen for å hindre at panteretten faller bort. Foreldelsesfristen avbrytes først når begjæringen kommer inn til namsmyndigheten.
Siden etterberegningskravene er sikret med legalpant, blir alle som eier en andel i sameiet når etterberegningskravet sendes ansvarlig for disse kravene overfor kommunen som kreditor, uavhengig av når det de kjøpte seg inn i sameiet.
Kravene for de to siste årene skal dermed belastes sameiet som sådan. Dette er felleskostnader som skulle vært betalt under ett, siden samtlige sameiere er ansvarlig pga. kommunens legalpanterett.
Gebyrkrav som påløp det tredje året, hvor legalpanteretten men ikke gebyrkravet er foreldet, må følge hovedregelen i foreldelsesloven om at eieren av den enkelte seksjon på det tidspunktet kravet ble pådratt er ansvarlig for å betale gebyret. Kommunen må dermed få oversikt over hvem som eide de enkelte seksjonene dette året. Kravet må fordeles forholdsmessig på seksjonene, dvs. etter sameiebrøken. Gebyret fordeles forholdsmessig på de aktuelle seksjonene og kreves inn fra de respektive forhenværende eiere.
Konklusjon
– Vann- og avløpsgebyr for de to siste årene som ikke er foreldet etter panteloven, kan kreves betalt av sameiet.
– Vann- og avløpsgebyr for det tredje året, som er foreldet etter panteloven, men ikke er etter foreldelsesloven, må fordeles forholdsmessig på seksjonene etter deres sameiebrøk. Kravet sendes til de som var eiere av seksjonene da forpliktelsen påløp.