En rørlegger ba kommunen om å stenge hovedvannledningen, fordi han skulle skifte en defekt hovedkran på en vannledning i et hus og ikke fant noen stoppekran. En fra kommunen forsøkte å stenge vannet i gata. Rørleggeren kuttet deretter vannledningen, med den følge at vannet sto med fullt trykk inn i huseiers kjeller.
Har kommunen objektivt ansvar for skaden?
Rørleggeren var veldig rask til å kutte ledningen og koble fra hovedkranen, og reiste raskt fra stedet. Kommunens mann klarte å stanse lekkasjen etter 5-10 minutter. Forsikringsselskapet mener at rørleggeren ikke hadde opptrådt uaktsomt.
03.10.2017 (oppdatert 27.04.2026)
Svar:
For å bli erstatningsansvarlig, må følgende vilkår være oppfylt:
1) Skaden må ha påført de(n) skadelidte et økonomisk tap.
2) Det må være årsakssammenheng mellom skaden og skadens årsak, eller den skadevoldende handling /unnlatelse.
3) Det må foreligge et ansvarsgrunnlag. Her kan det enten være det objektive ansvaret (uten hensyn til skyld) etter vannressursloven eller ulovfestet objektivt ansvar for uaktsomhet.
4) Skaden må være påregnelig for skadevolder (den som har forårsaket skaden).
Etter vannressursloven § 47 annet ledd bokstav d) er «tiltakshaver» ansvarlig uten hensyn til skyld for skade fra sine vannledninger. Bestemmelsen skiller ikke mellom de kommunale hovedledningene og de private stikkledningene. Kommunen må følgelig vurdere om den ansatte i kommunen og/eller rørleggeren var tiltakshavere etter bestemmelsen.
I plan- og bygningsloven § 23-2 er tiltakshaver definert som «den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av». Denne definisjonen er lite oppklarende for bruken av begrepet i vannressursloven § 47 annet ledd bokstav d) som gjelder skader som ikke oppstår som en følge av selve etableringen av ledningen, men av den etterfølgende driften. Det er mest nærliggende å tenke at den som er ansvarlig for driften av ledningen vil være «tiltakshaveren» og dermed ansvarlig etter bestemmelsen.
Et første spørsmål er om kommunens representant har formidlet at vannet i gata var avstengt. Hvis dette ikke var formidlet, så kan nok den manglende avstengningen ikke ses på som årsak til skaden. Ut fra hva du beskriver, kan det være tvil om dette. Da vil det med sannsynlige faktum legges til grunn ut fra hva som kan dokumenteres/bevises. Den som krever erstatning vil normalt ha bevisbyrden.
Det blir da et spørsmål om kommunen som eier av hovedledningen som ikke ble avstengt forårsaket skaden eller huseieren som eier av stikkledningen som ble kappet. Her er begge deler ledd i en årsaksrekke som førte til at skaden skjedde.
Hvis man anser skaden som en direkte konsekvens av at hovedledningen ikke ble avstengt, må kommunen anses å være tiltakshaver med et objektivt ansvar for skaden.
Dersom det foreligger et objektivt ansvar for kommunen, kan kommunen vurdere å kreve regress fra rørleggeren, fordi vedkommende har opptrådt uaktsomt. Uaktsomhet forutsetter at rørleggeren har opptrådt uten den omtanke eller forsiktighet som kreves i den aktuelle situasjonen, herunder tatt i betraktning at han/hun har utdanning og yrkeserfaring som rørlegger. her er det relevant å ta stilling til om rørleggeren burde sjekket at vannet faktisk var avstengt, før han kappet ledningen. Hvis rørleggeren kan holdes ansvarlig, vil huseier enten kunne gå rett på vedkommende med sitt erstatningskrav eller kommunen kan kreve regress.