Når vi fornyer vannledninger prøver vi å gi alle full provisorisk vannforsyning under anleggsgjennomføringen. Det blir likevel noen korte stans med trykkløst nett og mange får også vannforsyningen inn til boligene sine gjennom f.eks. utekran.
Endret vannstrøm og/eller påfylling etter trykkløst nett fører ofte til at rustflak løsner og tetter kraner, ødelegger varmtvannstanker osv. Hvilke forpliktelser har kommunen ovenfor abonnenter som har begrodde stikkledninger, ofte jernrør med innvendige rustknoller?
23.07.2015 (oppdatert 22.04.2026)
Svar:
Vannressursloven § 47 fastsetter at tiltakshaveren er ansvarlig, uten hensyn til skyld, for skade fra vannledninger. Når partiklene kommer fra huseiers egen ledning er det vanskelig å påstå at skaden er forårsaket av normalt vedlikehold eller fornyelse av den kommunale vannledningen.
Standard abonnementsvilkår pkt 3.6 gir kommunen anledning til å stenge offentlige ledninger. Dersom det private anlegget skaper problemer knyttet til dette, må ansvar avvises i tråd med standard abonnementsvilkår pkt. 3.14 fjerde avsnitt:
«Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader.»
I en dom som er publisert i Rt. 1979 s. 1224 og omtalt i Vann- og avløpsrett side 373-374 hadde Moss kommune fraskrevet seg ansvar for skader pga. urenheter (rust etc.) i vannet, som ikke skyldtes uaktsomhet fra vannverkets side. Lagmannsretten frikjente kommunen under henvisning til ansvarsfraskrivelsen, mens Høyesterett frifant kommunen pga manglende årsakssammenheng. Poenget er imidlertid at Høyesterett i dommen på s. 1229 uttalte at:
«For ordens skyld skal tilføyes at jeg ved å foretrekke et annet avgjørelsesgrunnlag, ikke har ment å ta avstand fra lagmannsrettens konklusjoner når det gjelder spørsmålet om objektivt ansvar og gyldigheten av reglementsbeskrivelsen om ansvarsfrihet.»
Hvorvidt denne avgjørelsen fremdeles vil stå seg basert på de siste dommer om adgang til å fraskrive seg ansvar for utilstrekkelig vedlikehold, se HR-2011-1946, er imidlertid et åpent spørsmål.