6255 3030 post@norskvann.no

Beredskapsplaner for drikkevann ved en atomhendelse

6. mar, 2022 | Sikkerhet og beredskap

Som følge av krigen i Ukraina, er mange opptatt av om en atomhendelse vil kunne påvirke drikkevannskvaliteten og om eget vannverk har gode nok beredskapsplaner.

Dersom det skulle skje en alvorlig atomulykke på ett av Ukrainas operative kjernekraftverk, og vinden blåser mot Norge, så kan det komme radioaktivt nedfall over norske områder. På Mattilsynets nettsider står det at ved en atomhendelse skal vannforsyningssystemene følge egne beredskapsplaner. Mange vannverk lurer på hva som bør inngå i disse planene. For hva gjør Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, hva gjør Mattilsynet, og hva skal de selv gjøre?

Når det gjelder radioaktiv forurensning av drikkevann så må man skille mellom normalsituasjon¹ og situasjon der det pågår en atomhendelse. Denne artikkelen omhandler beredskapsplaner for en atomhendelse.

Først, er det sannsynlig at en atomhendelse vil føre til uakseptabel helserisiko på grunn av radioaktive stoffer i drikkevann fra norske vannverk?
Nei. I WHOs rapport om radioaktivitet i drikkevann vurderes det som svært lite sannsynlig at radioaktive stoffer i drikkevann vil utgjøre en langsiktig helserisiko etter en atomhendelse, på grunn av fortynningseffekten.

I Norge viste undersøkelsene utført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 at drikkevann fra overflatekilder ble lite påvirket av det radioaktive nedfallet, og bare kortvarig. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier. Det var behov for tiltak i enkelte matvarer fra landbruk og utmark, men ikke fra drikkevann. Et viktig unntak var cisternevann, som er svært utsatt for å få høye konsentrasjoner, og myndighetene ga råd om å ikke drikke slikt vann.

Hva med slammet fra fullrenseanlegg – bør de ansatte beskyttes?
I WHOs rapport om radioaktivitet i drikkevann er det henvisninger til studier som viser at vannbehandling med koagulering og partikkelseparasjon vil kunne fjerne partikkelbundne radioaktive stoffer, men ikke radioaktive stoffer som er oppløst i vannet. De partikkelbundne oppkonsentreres i vannverkslammet, men WHO vurderer at det er svært lite sannsynlig at vannverkslammet vil utgjøre en fare for arbeiderne på anlegget. Det er likevel ønskelig å dokumentere dette ytterligere med målinger i de mest usatte områdene dersom det skulle komme en atomhendelse.

Hvor kan vannverk få analysert prøver av drikkevannet for å unngå bekymring i befolkningen?
I de store vannforsyningene vil forurensningen fortynnes mye, og det må et svært stort nedfall til for at radioaktiv forurensning i drikkevann kan forårsake et reelt helseproblem. Det kan likevel være viktig å få friskmeldt vannforsyningene for å berolige befolkningen. Mari Komperød fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forteller at ved en ulykke eller annen hendelse med radioaktivt nedfall vil det kunne bli utslipp av mange ulike stoffer. De mest sannsynlige problematiske stoffene knyttet til atomulykker er radioaktive isotoper av cesium, jod og strontium. Disse grunnstoffene har ulike kjemiske egenskaper og vil oppføre seg forskjellig i vannfasen. Selv om det finnes flere laboratorier som kan analysere disse stoffene, sier Mari at det i en krise vil være begrenset analysekapasitet og myndighetene vil måtte prioritere. Det er ikke lagt opp til at vannverkene skal sende prøver til analyse på eget initiativ i den akutte fasen av en atomhendelse. Vannverkene vil bli kontaktet dersom de skal måle vannet i denne perioden, med instrukser for hvordan dette skal gjøres.

Det finnes et nasjonalt laboratorienettverk for å utføre enkle målinger av næringsmidler. Disse laboratoriene skal ta seg av mesteparten av analyser av mat og drikke i en krisesituasjon, men disse laboratoriene har heller ikke ubegrenset kapasitet og det vil antakelig måtte gjøres prioriteringer.

Hvor kan vi finne informasjon om i hvilken grad ulike områder i Norge er påvirket av en atomhendelse?
Meteorologiske forhold, spesielt vindretning og nedbør, er av stor betydning for hvilke steder som blir mest rammet av radioaktivt nedfall etter en atomhendelse. DSA har ulike verktøy og ressurser for å overvåke miljøet, deriblant et landsdekkende målenettverk med 33 stasjoner som måler radioaktivitet i omgivelsene. Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge. Videre vil målingene være en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap i en tidlig fase etter et utslipp. Informasjon om strålenivå på alle stasjonene er tilgjengelig på nett. DSA har i tillegg seks luftfilterstasjoner for å overvåke luftmassene i Norge. Sivilforsvarets målepatruljeteneste er dessuten en viktig del av norsk atomberedskap. Patruljene inngår i den nasjonale måleberedskapen og utfører regelmessige bakgrunnsmålinger på rundt 350 faste målepunkt. Hensikten med målingene er å kartlegge normalsituasjon, og for å holde ved lag måleberedskapen. Ved en hendelse kan de rykke ut og gjennomføre målinger. De kan også ta miljøprøver og sende dem til DSA for analyse.

Hvis et større radioaktivt utslipp rammer Norge, vil dette identifiseres ved at flere stasjoner måler forhøyde doserater. DSA vil også ha tilgang på tilsvarende målinger fra hele Europa som kan underbygge dette. Gjennom internasjonale og bilaterale varslingsavtaler skal DSA varsles dersom det er fare for at et utslipp kan ramme Norge. Dette sikrer at DSA vet om utslippet før det kommer over Norge. Mari Komperød fra DSA sier vannverkene vil generelt sett ikke bli varslet direkte ved en atomulykke e.l., men Kriseutvalget for atomberedskap vil gi generell, samordnet informasjon til myndigheter, statsforvaltere, publikum og medier. Statsforvaltere informerer regionalt og lokalt. Resultatene fra DSAs landsdekkende målenettverk vil dessuten danne grunnlag for prioriteringer av hvor det er eventuelt er mest nødvendig å analysere vannprøver.

Hva gjør DSA og Mattilsynet og hva bør vannverkene selv gjøre?
Mattilsynet har ansvar for trygg mat gjennom hele næringskjeden og forvalter grenseverdiene for radioaktivitet i mat og drikkevann. DSA er kompetanseorganet for radioaktivitet og stråling og har overordnet ansvar for den norske atomberedskapen. DSA skal også holde oversikt over stråledoser til befolkningen og sikre at disse holdes på akseptabelt nivå. Ved større hendelser knyttet til radioaktivitet vil Kriseutvalget for atomberedskap tre sammen. DSA og Mattilsynet er medlemmer i Kriseutvalget, som DSA er leder og sekretariat for.
Mattilsynet og DSA jobber for tiden med oppdatert veiledningsmateriale knyttet til tiltak for drikkevann og anbefalinger for målinger ved en hendelse, som de håper vil komme til nytte i beredskapsarbeidet i fremtiden. Mattilsynet og DSA er opptatt av at vannverkene bruker kunnskap de har om egen vannkilde når tiltak vurderes.

Flere faktorer er avgjørende for hvor mye radioaktiv forurensning som vil kunne nå råvannsinntaket, og varigheten på eventuelt forhøyede verdier. Elver med stor avrenning fra fjellområder/tette flater vil kunne få midlertidig høye verdier ved radioaktiv nedbør/overvann. For slike kilder, samt grunne innsjøer, kan det være relevant å vurdere behovet for å ta i bruk reservevannforsyning for en periode. Mattilsynet anbefaler også å merke seg hvilke deler av vannforsyningssystemet som foreløpig ikke er påvirket av hendelsen. Det kan for eksempel være trygt drikkevann i distribusjonssystemet, inkludert drikkevannsbasseng.

Vann fra grunnvannsbrønner er generelt godt beskyttet mot luftforurensning fra en akutt hendelse. Ved en atomhendelse kan grunnvannet likevel bli noe påvirket over tid, avhengig av type forurensning og forholdene rundt brønnen. For innsjøer vil årstiden ha betydning. På vinteren kan råvannskilden være dekket av is og terrenget av snø, slik at vannkilden ikke påvirkes umiddelbart, men etter hvert når is og snø smelter. Fortynningen vil uansett være så høy at nivåene ved dypvannsinntak i innsjøer vil være lave. Målinger etter Tsjernobyl-ulykken viste bare meget lave verdier i prøver fra store dype innsjøer i Norge.

Kan vi grovt beregne hvor mye drikkevannet maksimalt vil påvirkes av ulike nivåer av radioaktivt nedfall – for å berolige publikum?
Som nevnt over er dette komplekst for det påvirkes av en rekke forhold i både vannkilde og nedbørfelt. Kjemiske og fysiske egenskaper har betydning for hvordan de ulike stoffene beveger seg i topografi og jordsmonn, og hvorvidt de sedimenterer i vannkilder.

På Mattilsynets nettside kan du lese om EUs grenseverdier for en rekke radioaktive stoffer i næringsmidler som skal gjelde ved en atomhendelse. For cesium-137 gjelder verdien 1 000 Bq/l. Hvis et område utsettes for cecium-137 i en konsentrasjon som tilsvarer den høyeste konsentrasjonen som ble målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken (100 000 Bq/m2), så vil det som treffer overflaten føre til i gjennomsnitt 10 Bq/l i en 10 m dyp innsjø (se beregning på Mattilsynets nettside). I en periode vil tilførslene fra tilførselbekker i tillegg kunne være forhøyet, men råvannsinntakene er i de fleste innsjøer plassert et stykke unna bekkene slik at også dette fortynnes godt.

 

¹ I en normalsituasjon kan det være aktuelt å inkludere radon i prøvetakingsplanen for de som har borebrønn i fjell som vannkilde. Vannverk som benytter overflatevann eller store grunnvannskilder vil normalt ikke behøve det fordi verdiene av radon forventes å være svært lave. Grenseverdien for radioaktive stoffer i drikkevann er gitt i forskrift om visse forurensende stoffer. Merk at disse grenseverdiene gjelder i en normalsituasjon, det vil si når det ikke pågår en atomhendelse.

Relaterte nyhetssaker

Prisregulering i løpende kontrakter

Prisregulering i løpende kontrakter

Den høyst unormale situasjonen, med pandemi og krig i Europa som påvirker blant annet markedet for kjemikalier til vann- og avløpssektoren, utfordrer kommunenes avtaler med sine leverandører. Anskaffelsesforskriften åpner likevel for stor fleksibilitet.  (Artikkelen...

les mer
Hva med drikkevannet ved en atomhendelse?

Hva med drikkevannet ved en atomhendelse?

Trussel om bruk av atomvåpen og krigshandlinger nære atomkraftverk i Ukraina har ført til spørsmål om radioaktive utslipp eventuelt kan påvirke drikkevannskvaliteten her i Norge.  Mattilsynet slår fast at det må et svært stort nedfall til før nivået av radioaktiv...

les mer