Avløpssystemet i norske kommuner er konstruert og dimensjonert for å ta seg av tre ting; bæsj, tiss og dopapir. Når det kommer andre ting inn i avløpssystemene skaper det problemer, både i ledningsnettet og på renseanleggene.
Vann- og avløpsetatene i mange kommuner melder om at søppel i avløpssystemene er et vedvarende og økende problem, med uønskede konsekvenser. Endel søppel kommer ned i avløpssystemet fra gateplan med overvann, men mye av søppelet har toalettet som kilde.
Norske kommuner har ansvaret for over 2 200 avløpsrenseanlegg som håndterer avløpsvann fra 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Kommunene har i tillegg ansvaret for om lag 40 000 kilometer med kommunale avløpsledninger, som frakter avløpsvannet fra innbyggere og næringsliv til renseanleggene. På dette ledningsnettet hjelper over 10 000 pumpestasjoner avløpsvannet med å overkomme topografiske hindringer på sin vei mot renseanleggene.
Søppel i dette avløpssystemet er en betydelig kilde til forurensing av natur og miljø, og kan også utgjøre en helserisiko.
Her kan du lese om hva du heller bør gjøre med problemavfallet
Men hvordan kan det ha seg at søppel som hives i do kan ende opp på badestranda di? Det kan du lese om under:
Pumpestopp / driftsstans i ledningsnettet
Ledningsnettet for avløpsvann er laget for å håndtere menneskelig avfall og toalettpapir som løser seg raskt opp og lar seg transportere i vannstrømmen i rørene.
Tilføres avfall som ikke løser seg opp, så som våtservietter, bind og tamponger, vattpinner eller plastfolie, kan det føre til at rørene tettes.
Fett og olje fra matlaging som havner i avløpet bidrar til dette problemet. Fettet størkner, hoper seg opp, binder til seg annet avfall, og kan skape massive propper selv i rør med grove dimensjoner.
Pumper på ledningsnettet hjelper avløpsvannet frem mot renseanleggene. Selv om pumpene er laget for å tåle mye blir det for stor belastning når våtservietter, engangsfiller, bind og lignende filtrer seg sammen og surrer seg fast i pumpene. I verste fall blir pumpene ødelagt og må repareres eller skiftes ut. Avløpsetatene må på landsbasis rykke ut til tusenvis av slike driftsstanser hvert år. De ville heller brukt tiden sin – og gebyrpengene dine – på viktigere oppgaver som sørger for at du får så gode vann- og avløpstjenester som mulig, og til riktig pris.
Overløp
Selv om rørene tettes eller pumpene stanser, fortsetter avløpsvannet å strømme på. For å unngå at avløpsvannet blant annet trenger inn i kjellere som tilbakeslag, der det kan skape både helsemessige og store økonomiske konsekvenser, er det etablert overløp på ledningsnettet der avløpsvannet kan «rømme».
Det betyr at urenset avløpsvann, inkludert søppel som har havnet i avløpssystemet, flommer ut i nærliggende bekker, elver, sjøer og fjorder.
Det har potensielt store konsekvenser for natur og miljø, både på kort og lang sikt. De årlige strandryddeaksjonene fanger opp mye plastsøppel og annet avfall som det er grunn til å tro stammer fra avløpsvann fra husholdninger. I tillegg finnes det mange eksempler på at kommuner må stenge badestrender som følge av at urenset avløpsvann har kommet på avveie.
Kapasitet og teknologi på renseanleggene
Søppel som finner veien forbi pumpene og når frem til renseanleggene, stanses potensielt opp i rister og samles opp som ristgods. Ristgodset går igjennom energikrevende prosesser med vasking og pressing for å fjerne mest mulig vann, før det oppsamlete søppelet leveres til avfallsselskapene.
Årlig leverer landets avløpsrenseanlegg flere tusen tonn med slikt søppel til avfallsselskaper.
For natur og miljø er det bra at renseanleggene klarer å fange opp disse enorme mengdene søppel. Problemet er at mange anlegg ikke er dimensjonert for å fange opp økte mengder søppel, eller har begrenset renseteknologi på plass til å fange opp f.eks. mikroplast, medisinrester eller andre miljøgifter i avløpsvannet. Dermed kan mye av dette havne tilbake i naturen, og potensielt forurense drikkevannskilder, ødelegge bademiljø og fiskevann, eller på andre måter føre til uante og langvarige skader på natur og miljø.
Stans forurensing ved kilden!
Sett fra vann- og avløpsbransjen er det derfor svært viktig og mye bedre å få stanset forurensingen oppstrøms, ved kilden, enn å forsøke å fange det opp i renseanleggene. Kan vi få landets innbyggere til å la være å kaste søppel i toalettet, vil vi spare både penger og miljø.
Kostnadene ved å rydde opp etter problemer skapt av søppel i avløpssystemet er det abonnentene som må ta.
I praksis betyr det at innbyggerne betaler flere ganger for å bli kvitt husholdningsavfall; én gang gjennom kommunale renovasjonsgebyrer, og én gang til gjennom økte avløpsgebyrer som følge av at toalettet også benyttes som søppelbøtte.
Les også:
- Kronikk 17. nov 2025: Ikke kast søppel i do – det koster oss alle dyrt