Tall fra MATS* viser at de aller fleste norske vannverk leverer drikkevann med gjennomsnittlige verdier av aluminium godt under drikkevannsforskriftens tiltaksgrense på 0.2 mg Al/L. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til trygt drikkevann med hensyn på aluminium for alle aldersgrupper.
Aluminium er det vanligste metallet i jordskorpen (FHI, Håndbok om innhold i drikkevann). Konsentrasjonen av aluminium i råvann som brukes til drikkevannsproduksjon vil variere blant annet avhengig av lokal berggrunn, jordsmonn og pH. I BARRiNOR-prosjektet, som inkluderte 11 vannbehandlingsanlegg som tar råvann fra overflatevannkilder, ble det i gjennomsnitt målt 0.14 mg Al/L i råvannsprøvene, med maksimumsverdi 0.42 mg Al/L. Det rensede vannet inneholdt i gjennomsnitt 0.04 mg Al/L, med maksimum 0.15 mg Al/L (Norsk Vann rapport 289/2024).
I Norge er det ca. 180 vannbehandlingsanlegg som benytter koagulering-filtrering for farge- og partikkelfjerning. Drøyt 100 av disse anleggene, som forsyner ca. 1.5 millioner innbyggere med drikkevann, benytter aluminium-basert fellingskjemikalie.
Når aluminium benyttes som fellingskjemikalie er rest-aluminium en av flere prosessparametere som skal analyseres. Aluminium inngår da i prøvegruppe A i drikkevannsforskriften. Det skal tilstrebes å oppnå <0.15 mg Al/l for å dokumentere god hygienisk barriereeffekt (Norsk Vann rapport 289/2024). Lave nivåer av aluminium i drikkevannet er også viktig for å unngå bruksmessige ulemper, som utfelling av aluminium på ledningsnettet som kan gi farge og uappetittlig drikkevann. At aluminium har tiltaksgrense i drikkevannsforskriften betyr at når det måles over 0.2 mg Al/L i drikkevann skal vannverkene iverksette tiltak for å redusere aluminiumnivåene.
For spesielt mindre vannverk kan det være utfordrende å oppnå lave stabile konsentrasjoner av rest-aluminium dersom råvannskvaliteten varierer mye. WHO (2010) angir at i praksis skal større vannverk kunne klare <0.1 mg Al/l og mindre vannverk <0.2 mg Al/l. Rapportering i MATS for 2024 viste at hele 947 av 977 (97 %) av vannforsyningssystemene (med >99 % av tilknyttede innbyggere) hadde gjennomsnittlige aluminiumverdier lavere enn tiltaksgrensen på 0.2 mg/L.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde en vurdering av inntaket av aluminium fra mat og drikke i 2013 (VKM, 2013). De beregnet at gjennomsnittlig (0.22-0.89 mg/kg kroppsvekt per uke) og høyt (0.5-1.9 mg/kg kroppsvekt per uke) inntak i den norske befolkning lå under den ukentlige tålegrensen på 2 mg Al/kg kroppsvekt per uke. Drikkevann med aluminiumkonsentrasjoner lik tiltaksgrensen på 0.2 mg/L ble brukt i beregningene for de høyt eksponerte. Mesteparten av inntaket av aluminium kom fra mat.
Siden det totale inntaket av aluminium for spebarn (opp til ett år) fra VKM allerede ligger tett opp til tålegrensen på 2 mg/kg kroppsvekt per uke for de høyt eksponerte, sier FHI at det er fare for at tålegrensen overskrides for denne gruppen dersom konsentrasjonene i drikkevannet øker over den norske tiltaksgrensen på 0.2 mg/L. Sporadiske overskridelser trenger likevel ikke bety helsefare med hensyn på aluminium. Det er viktig å huske på at tålegrensen forteller hva som er trygt inntak gjennom et helt liv, og tålegrensen er satt med 100 ganger sikkerhetsmargin.
Likevel, for vannverk som benytter aluminiumbaserte fellingskjemikalier i vannbehandlingen: Husk at aluminium er en viktig driftsparameter (hører til prøvegruppe A). Ta gjerne flere analyser enn minimumskravet. Overholdelse av tiltaksgrensen bidrar til å sikre god hygienisk barriereeffekt i vannbehandlingen, sikre god bruksmessig vannkvalitet og sørger for at inntaket av aluminium med drikkevannet er trygt for alle aldersgrupper.
* Vannverkene rapporterer årlig sine data elektronisk til Mattilsynets skjematjenester (MATS) med frist 15. februar.