6255 3030 post@norskvann.no

Ny rapport viser behovet for rekruttering de neste 30 årene

9. nov, 2020 | Rapporter, Rekruttering

Norsk Vann rapport 258 viser status for antall utdannede ingeniører, sivilingeniører og driftsoperatører og en prognose for antallet nye utdannede som må til de neste 30 årene for å opprettholde dagens nivå.

Rapporten er laget fordi bransjen har ønsket oppdaterte tall på kompetansebehov i vannbransjen. Hvor mange fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører trenger vi de neste årene for å dekke kompetansebehovet og ha nok ressurser til å løse daglig drift, vedlikehold av anlegg og ledningsnett, og investere nytt. Klimaendringer, befolkningsvekst i sentrale strøk og fraflytting i rurale strøk, samt etterslep på infrastrukturen tilsier at vannbransjen må ha flere ansatte i årene som kommer.

Forrige gang Norsk Vann oppdaterte tall for rekruttering av ingeniører og sivilingeniører var i 2013. Året etter, i 2014, ble antall driftsoperatører i norsk vannbransje kartlagt med status og prognoser. Det har tidligere blitt gjort tilsvarende utredninger i Norsk Vann regi i årene 2000 og 2006. Denn rapporten oppdaterer disse tallene ved å bruke samme metodikk, slik at tallmaterialet er sammenlignbart.

Status og prognoser for antall ansatte i denne rapporten gjelder personer med vann- og avløpsteknisk utdanning. Basert på data fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF) og KS er det beregnet at det finnes 1280 sivilingeniører i vann- og avløpssektoren i 2020. 210 av disse finnes i kommuner og interkommunale selskaper, 1040 i konsulentselskaper og ca. 30 hos andre arbeidsgivere tilknyttet vannbransjen. Det er 701 ingeniører i kommuner og interkommunale selskaper, 510 ingeniører i konsulentfirmaer og ca. 30 hos andre arbeidsgivere i vannbransjen. Dette blir til sammen 1211 ingeniører i vann- og avløpssektoren i 2020.

Rekrutteringen av nye sivilingeniører til vann- og avløpssektoren fra NMBU og NTNU har i årene 2014 – 2019 vært 46 per år i gjennomsnitt. Det har vært en betydelig økning i utdanningstallene i denne perioden og i 2019 ble det utdannet 64 fra NMBU og NTNU. Legger man til masterkandidater fra Norges øvrige universiteter og antatte sivilingeniører fra andre land, blir anslaget på antall nye sivilingeniører i 2019 på ca. 80 til vann- og avløpssektoren. Rekrutteringen av nye ingeniører til vann- og avløpssektoren fra universiteter og høgskoler i Norge har i gjennomsnitt i årene 2014 – 2019 vært ca. 57 per år. Det har vært en økning i denne perioden og i 2019 var antall nye ingeniører til vann- og avløpssektoren 68. Totalt ble det dermed rekruttert 148 nye ingeniører og sivilingeniører til vann- og avløpssektoren bare i 2019.

Skal bransjen løse fremtidens utfordringer med klimaforverringer, fortetting i byer, bærekraftig utvikling og nye krav fra myndighetene, kreves en bredere kompetanse enn det vann- og avløpsingeniører tradisjonelt har hatt. Personer med kompetanse innen IT-teknologi, automasjon, kjemiteknikk og hydrologi blir viktige å rekruttere til vann- og avløpssektoren. De aller fleste med ren vann- og avløpsteknisk utdannelse går til denne sektoren, mens bare en mindre andel av de øvrig nevnte ingeniører går til vann- og avløpssektoren. Dette gjør det vanskeligere å beregne status og rekrutteringsbehov i fremtiden for de øvrige utdanningene, slik denne rapporten gjør for vann- og avløpsutdannede fagfolk.

Rapporten tar også for seg kompetanse i mindre kommuner kontra i større kommuner, samt bruken av innleide konsulenter til å løse ingeniørtekniske oppgaver innen vann- og avløpssektoren. Små kommuner har ofte problemer med å ansette nye vann- og avløpsingeniører, fordi yngre folk foretrekker større ingeniørmiljøer og større mer utfordrende oppgaver. Antallet ingeniører i små kommuner er ofte under 3 – 4, og de har gjerne ansvar både for vei, vann og avløp. Det er da meget vanskelig å opprettholde oppdatert kunnskap om den beste teknologien og beste praksis på vann- og avløpsområdet, og få gjennomført større oppgraderingsarbeider.

Oddvar G. Lindholm, professor emeritus ved fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har vært engasjert som rådgiver for utredningene og analysene i denne rapporten. Prosjektleder fra Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen. Styringsgruppen har bestått av Morten Finborud (Hias IKS), Randi Erdal (Bergen kommune), Trond Einar Uglebakken (Alta kommune), Live Johannessen (Drammen kommune), Michal Forland (DIHVA IKS), Veronika H. Wæraas (GIVAS IKS) og Bjarne Ulvestad (ØyVAR AS). Vi takker for samarbeidet.

Rapporten kan bestilles eller lastes ned her.

Relaterte nyhetssaker

Vinusha er trainee i Hias – Liker at det skjer mye!

Vinusha er trainee i Hias – Liker at det skjer mye!

- Det er gøy at det skjer så mye her! Det er jo ikke hvert år det bygges nytt vannbehandlingsanlegg samtidig som renseanlegget bygges om, sier Vinusha Pulendran, som er trainee i traineeVANN, Norsk Vanns traineeordning. - Selv om jeg ikke er direkte involvert i de...

les mer
Ny Norsk Vann rapport: Trykkstyring på vannledningsnettet

Ny Norsk Vann rapport: Trykkstyring på vannledningsnettet

Vi har nå ferdig Norsk Vann rapport 263 "Trykkoptimalisering på vannledningsnettet – beste praksis". Rapporten ser på hvordan man kan optimalisere trykket på vannledningsnettet for å redusere vannforbruk og vannlekkasjer, samt forlenge levetiden til rør og utstyr. Det...

les mer
Stort potensial i hverdagsinnovasjon

Stort potensial i hverdagsinnovasjon

Å lykkes bedre med innovative anskaffelser er helt avgjørende for vannbransjens evne til å løse det enorme investeringsbehovet samfunnet står overfor for å sikre fortsatt rent vann i springen og forsvarlig renset avløpsvann. En ny Norsk Vann-rapport, utarbeidet i...

les mer