6255 3030 post@norskvann.no

Ny rapport: Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger

14. okt, 2021 | Prosjekter, Rapporter, Samfunnsutvikling

Kommunereformen bidro til at 119 kommuner slo seg sammen til 49 kommuner. På oppdrag fra Norsk Vann har Menon Economics og Kinei samlet erfaringer om effekten av seks kommunesammenslåinger på kommunenes muligheter til å løse vann- og avløpsoppgavene.

De fleste kommunene slo seg sammen 1. januar 2020, og mange er enda ikke ferdig med omstillingsarbeidet. Vi har samlet inn de første erfaringene fra seks nylig sammenslåtte kommuner og sett hvordan utviklingen har vært året etter sammenslåingen

I Norsk Vann rapport 266 kan vi lese resultatet. Tilstanden på de kommunale vann- og avløpstjenestene varierer mellom kommunene. Rapporten finner indikasjoner på at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker med kommunestørrelsen.

De aller fleste kommunene i Norge har kommunale vann- og avløpstjenester, som betyr at kommuner fra Utsira, med sine 198 innbyggere, til Oslo, med sine nesten 700 000 innbyggere, skal forsyne befolkningen med rent vann og rense avløpsvannet. Med den kommende eldrebølgen og økt utflytting fra distriktskommuner kan det være vanskelig å finne menneskelige ressurser til å løse oppgavene der de skal løses. Selv om vann- og avløpstjenestene er finansiert med gebyrer, står også vannbransjen i de mindre kommunene overfor en finansiell utfordring. Det kan være krevende for lokalpolitikerne å øke gebyrene og den kommunale gjelden til de nivåer som er nødvendig for å oppnå nødvendig tjenestekvalitet.

De innsamlede erfaringene taler for at organiseringen, lokaliseringen og måten å jobbe på i de nye kommunene henger tett sammen med hvordan vann- og avløpstjenestene tidligere har vært organisert i den største kommunen som inngikk i sammenslåingen. Målet med kommunesammenslåinger ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv må være at en større organisasjon gir bedre forutsetninger for mer effektiv drift og/eller bedre tjenestekvalitet. Sammenslåingsprosessene i seg selv utløser flere positive endringer som færre aktører i vannområde-forvaltningen (enklere forvaltning), større fagmiljø og økte muligheter for spesialisering. Alle kommunene som er studert i dette prosjektet er i gang med eller har utarbeidet nye hovedplaner for vann- og avløp – som omfatter vurderinger av tilstand og behov og prioriterer forbedringstiltak.

Gevinstene av omstillingsprosesser, som kommunesammenslåing representer, realiserer i liten grad seg selv. Vi sitter med et generelt inntrykk av at casekommunene i liten grad har gjennomført helhetlig kartlegging av gevinstmulighetene og planlagt for å hente ut gevinstene.

Seks kommunesammenslåinger

Denne kartleggingen av erfaringer med kommunesammenslåingsprosessene består både av en kvantitativ og en kvalitativ del. Det grunnleggende metodiske grepet har vært å velge ut seks sammenslåingsprosesser, som vi har studert ekstra nøye. Det er også brukt tilgjengelig statistikk til å gi et overordnet bilde og vurdere konkrete utviklingstrekk i alle kommuner i landet. Den kvalitative delen, i form av dybdeintervjuer av personer som har vært involvert i de ulike prosessene, er avgrenset til de seks casekommunene.

Nye Asker kommune, Indre Østfold kommune, Nye Narvik kommune, Nye Sandefjord kommune, Sunnfjord kommune og Nye Øygarden kommune er de seks nye kommunene som er med i rapporten. Disse kommunene er valgt ut med bakgrunn i geografisk spredning, ulik innbyggerstørrelse, arealstørrelse og ulik organisering.

Det er viktig å påpeke at omstillingsprosessene i de valgte casekommunene ikke er ferdige eller er nylig iverksatt (unntaket er Nye Sandefjord som ble etablert 1. januar 2017), sett i sammenheng med koronapandemien som har satt mange prosesser på vent. Hovedfokuset ligger derfor på å høste erfaringer så langt.

Styrket kompetanse

VA-fagmiljøene i de sammenslåtte kommunene har blitt større enn de var før sammenslåing. Isolert sett har det bidratt til mer robuste fagmiljø som gir større muligheter til spesialisering og økt grad av kunnskapsdeling og problemløsing mellom kolleger. Det er grunn til å tro at dette på sikt vil gi bedrede VA-tjenester i de nye kommunene vi har sett på, samlet sett. Gevinsten er spesielt stor for de tidligere små kommunene, siden de ansatte tidligere har vært generalister og jobbet bredt tidligere. Det å kunne spesialisere seg gir både grunnlag for mer effektiv oppgaveløsning og/eller økt kvalitet på tjenesteleveransen.

Selvkostfond og gebyrer

Casekommune har i stor grad valgt samme gebyrmodell og gebyrsatser for hele den nye kommunen. Kartleggingen viser at sammenslåingene har bidratt til harmonisering av gebyrer i form av at kommuner som har lave gebyrer før sammenslåing får høyere gebyrer etter sammenslåing, og kommuner som har høye gebyrer før sammenslåing får lavere gebyrer etter sammenslåing.

Kommunene har i stor grad forsøkt å få selvkostfond i null før sammenslåing. Fordelen ved å gjøre det er at man slipper en unødvendig omfordeling av innbetalte gebyrer fra innbyggerne i kommuner med fond som har overskudd til de som er i null eller har underskudd. Man slipper også at kommuner med fond som har gått i null eller har gått i overskudd skal betale for kommuner som har gått med underskudd. Det har imidlertid variert i hvilken grad de sammenslåtte kommunene har greid å få selvkostfondet til null før sammenslåing. Det er imidlertid ikke ansett som et problem – siden beløpene i all hovedsak er små.

Noen andre funn

I rapporten er det gjort utredninger på en rekke områder som er viktig i en slik prosess. I rapporten kan vi blant annet lese at:

  • Interkommunalt VA-infrastruktursamarbeid fortsatt er nødvendig mange steder
  • Organiseringen i den største kommunen er førende for ny organisering
  • Harmonisering av arbeidskultur og -prosesser er viktig for en vellykket sammenslåing
  • Kvaliteten på VA-tjenestene har potensial til å bli bedre i de nye kommunene
  • Kostnadseffektivitet handler om å være rustet for kommende utfordringer

Takk til

Menon Economics og Kinei AS har vært engasjert som rådgiver for utredningene og analysene i denne rapporten. Prosjektleder fra Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen. Styringsgruppen har bestått av Kari Ekerholt i Asker kommune, Elisabeth S. Mæhlum i Moss kommune, Magne Reidar Førde i Sunnfjord kommune og Trude R. Bertnes i Narvik Vann KF. Vi takker for innsatsen og samarbeidet.

 

 

 

Relaterte nyhetssaker