Vannkvaliteten i byenes bekker, elver, innsjøer og kystvann er påvirket av mange forurensningskilder. Denne rapporten omhandler forurensninger i overvann som tilføres vannforekomstene via overvannsledninger eller åpne overvannsanlegg fra urbane flater. Rapporten finner du her.
Rapporten gir en oversikt over stoffer i urbant overvann som kan ha forurensende virkning på en vannresipient, og hvor konsentrasjonen av stoffene kan være høyere enn miljøkvalitetsstandardene (grenseverdiene) i vannforskriften. Det presenteres en enkel metodikk for beregning av i hvilken grad lokal resipient vil påvirkes av overvannsutslipp. Metodikken baseres på forventede konsentrasjonstall/sjablongverdier for mengden forurensning i urbant overvann, resipientens tilstand og fortynningsgrad i resipienten. Verktøyet kan være til hjelp for å vurdere behovet for forurensningsbegrensende tiltak i konkrete arealsaker. Rapporten inneholder et omfattende kapittel der forventet renseeffekt og arealbehov for aktuelle rensetiltak presenteres.
Et mål med rapporten er å skape mer bevissthet rundt overvannets betydning for forurensning av lokale vannforekomster, slik at dette tas hensyn til i arealplanleggingen. Hvordan et areal disponeres har vesentlig betydning både for hvilke rensebehov som oppstår, og hvilke arealer som kan være tilgjengelige for eventuelle renseløsninger. For å begrense de årlige forurensningstilførslene som følger med overvann til resipient vil det være mest effektivt å rense de små regnhendelsene godt, samtidig som den gjennomsnittlige renseeffekten for overvannsavrenningen på årsbasis oppfyller miljøkvalitetsstandarden for god tilstand i resipienten. Mange kommuner har i dag innarbeidet praksis for å kreve fordrøyning for nye utbyggingstiltak, og rapporten belyser hvordan ulike tiltaksløsninger kan oppfylle fordrøyningskrav og bidra til god rensing i en og samme løsning.
