6255 3030 post@norskvann.no

Ny Norsk Vann rapport: Trykkstyring på vannledningsnettet

26. jun, 2021 | Rapporter

Vi har nå ferdig Norsk Vann rapport 263 «Trykkoptimalisering på vannledningsnettet – beste praksis».

Rapporten ser på hvordan man kan optimalisere trykket på vannledningsnettet for å redusere vannforbruk og vannlekkasjer, samt forlenge levetiden til rør og utstyr. Det er gitt eksempler fra ulike kommuner som angir beste praksis. Før man reduserer trykket på vannledningsnettet er det viktig å ha oversikt over eksisterende trykksoner og hvor de ulike abonnentene er påkoblet det offentlige nettet. Trykkoptimalisering kan bidra til å redusere lekkasjemengdene fra vannledningsnettet, og kan bidra til å få ned forbruket og produksjon av vann.

I Norge har vi normalt et høyt trykk på vannledningsnettet, og dette kan føre til høyere lekkasjeandel, men også bidra til mer slitasje på rør og utstyr på vannledningsnettet. Det høye trykket skyldes ofte at det er store høydeforskjeller i forsyningssonen og at det ikke har vært ønskelig å dele opp vannforsyningssonene i for små soner for å unngå redusert sikkerhet i vannforsyningen. Samtidig er det en erkjennelse av at det er mulig å senke trykket i deler av ledningsnettet i mange kommuner, uten at det reduserer sikkerheten nevneverdig. I de fleste andre land i Europa har de betydelig lavere trykk, og de har også lavere lekkasjeandel.

Målsettingen med prosjektet har vært å vise hvordan trykkreduksjon kan gjennomføres, og hva som kan oppnås i form av reduserte lekkasjer og økt levetid på rør og rørdeler både med praktiske eksempler og teoretiske beregninger. Sammen med rapporten er det også utviklet et regneark hvor det er vist hvordan kost-nytteberegninger kan gjennomføres.

Trykkoptimalisering vil vanligvis innebære en trykksenkning der trykket er unødvendig høyt, men kan også bety en trykkøkning der vanntrykket er for lavt. Rapporten er skrevet for ulike kommunestørrelser og for flere målgrupper. Den passer for de som jobber med drift eller plan og for de som vil gå dypere inn i noen tema.

Figuren under viser en skjematisk oppstilling av innholdet i prosjektet.

Oversikt over eksisterende trykksoner er grunnlaget både hvis man skal gjennomføre trykkoptimalisering på eksisterende nett, lage hovedplan for vannforsyning eller lage en kommunalteknisk plan i forbindelse med en reguleringsplan. For å få god oversikt over trykksonene, er det viktig med nødvendig kunnskap om hvordan vannforsyningssystemet fungerer. Ledningskartdatabasen med stikkledninger gir nærmere informasjon om hvor trykksonegrensene går. Eksisterende trykksoner kan framstilles både som trykksonetabeller og på kart. Driftskontrollsystemet bør benyttes til å overvåke trykk og oppdage avvik i planlagt vanntrykk. Ved å regne om nivåmålere i høydebassenger og trykkmålere på nettet til totaltrykk, vil man få svært god oversikt over trykkforholdene i et vannledningsnett. GIS-løsninger kan med fordel benyttes for å presentere trykksonesystemer og få god oversikt.

Det er i rapporten sett nærmere på sammenhengen mellom trykk og lekkasjer. Lekkasjeeksponenten N1 er en eksponent som angir sammenhengen mellom trykk og lekkasjetap. N1 varierer i stor grad fra område til område, avhengig av hvilken materialtype på ledningene, størrelse på lekkasjeåpninger, og type lekkasjeåpninger som er dominerende i systemet. Det er vist et praktisk eksempel fra Heimdal i Trondheim der N1 er beregnet til 0,65. Casestudier viser at N1 kan variere mellom 0,5 og 2,5. Ved en lineær sammenheng mellom trykk og lekkasje vil N1 være 1,0.

Det er også redegjort for hvordan man kan vurdere og beregne kost/nytte ved trykksenkning. Vedlagt denne rapporten følger et Excel-dokument der et standard oppsett for beregning av kost-nytte av trykkreduksjonstiltak har blitt utviklet. Regnearket viser også usikkerheten i resultatet for kost-nytte-beregningen og det er tatt med et praktisk eksempel i bruk av regnearket.

Metodene for trykkoptimalisering er delt i 3 metoder:

  • Endring av statisk trykk
  • Nattsenkning
  • Sanntidsstyring etter mengde/trykk

Det er viktig å komme tidlig inn med planlegging av vannforsyningssystem inklusive trykksoner i strategisk planer for vannforsyning (hovedplan og kommunaltekniske planer for reguleringsplaner).

Rapporten lister opp fordeler og ulemper med trykksenkning:

Fordeler med trykksenkning

  • Lavere vannlekkasjer og lavere vannforbruk
  • Investeringer som følge av for liten kapasitet, kan utsettes i tid
  • Redusert bruddfrekvens og mindre skader ved brudd
  • Reduserte energikostnader i pumpesystemer
  • Redusert energi- og kjemikalieforbruk i vannproduksjonen
  • Redusert behov for aktiv lekkasjesøking

Ulemper med trykksenkning

  • Redusert kapasitet i nettet; normalt mest kritisk ved brann eller utløst sprinkleranlegg
  • Økt behov for overvåkning av trykk for å unngå undertrykkssituasjoner
  • Gir flere trykksoner. Dette kan gi mindre oversiktlige vannforsyningssystem. I tillegg blir det behov for flere stasjoner og mer utstyr som krever tilsyn og vedlikehold.
  • Flere endeledninger kan oppstå. Dette gir lenger oppholdstid, og kan gi økt behov for ledningsspyling.

Ansvarlige for utarbeidelse av rapporten og regnearkene har vært Asplan Viak. Rapporten er skrevet av Asle Flatin, Magne Kløve og Marius Møller Rokstad, og den kan lastes ned eller bestilles her.

Relaterte nyhetssaker

Stort potensial i hverdagsinnovasjon

Stort potensial i hverdagsinnovasjon

Å lykkes bedre med innovative anskaffelser er helt avgjørende for vannbransjens evne til å løse det enorme investeringsbehovet samfunnet står overfor for å sikre fortsatt rent vann i springen og forsvarlig renset avløpsvann. En ny Norsk Vann-rapport, utarbeidet i...

les mer