6255 3030 post@norskvann.no

Ingen store nyheter, men vannbransjens innovasjonsprogram videreføres

7. okt, 2020 | Innovasjon, Interessesaker, Rammebetingelser

Regjeringen la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2021. Vi er positive til at vannbransjens innovasjonsprogram videreføres. Ellers er det lite nytt for vannbransjen.

– Vi er positive til en videreføring på 5 mill. kr. til vannbransjens innovasjonsprogram som er under oppstart, selv om vi ønsker en lovendring for et obligatorisk påslag på det kommunale vann- og avløpsgebyret, sier direktør i Norsk Vann Thomas Breen. For øvrig er det mange verbale påpekninger som angår vannbransjen hvor det i statsbudsjettet vises til kommende stortingsmeldinger eller lovendringer.

 

– Norsk Vann mener det nå haster med å komme i mål med mange av de pågående prosessene. Opprydning i lovverket for leveransene for vann- og avløp, gødselsvareforskriften og avklaringer om ansvar og finansiering for overvann er viktige eksempler på dette, utdyper Breen.

Statsbudsjettarbeid

Norsk Vann sendte sine innspill til statsbudsjettet til regjeringen 10. mars i år. Disse kan du lese her. Vi kommer til å delta i Stortingets høringer om budsjettet denne høsten for å følge opp våre saker.

Alt om statsbudsjettet kan du finne her. Under følger et utdrag av sentrale punkter for vannbransjen i forslaget til statsbudsjett for 2021:

Klima- og miljødepartementet

Oppfølging av overvannsutvalget
Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.» Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I. 2020–2021 Prop. 1 S 53 Klima- og miljødepartementet.

Overvassutvalet føreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringar i forureiningslova, vass- og avløpsanleggslova, plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift vart sendt på høyring i mars 2020 med høyringsfrist 2. juni 2020. Høringsfråsegna er no til vurdering. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Her kan du lese høringsuttalelse fra Norsk Vann: Håndtering av overvann. Helhetlig vanntjenestelov. 

NVE hjelper kommunane med å førebyggje flaum- og skredskadar gjennom kartlegging, arealplanlegging,sikringstiltak, overvaking, varsling og beredskap. NVE sluttførte 41 sikringstiltak i 2019. Gjennom ei eiga tilskotsordning har NVE i 2019/2020 også medverka til at 19 kommunar har kartlagt bekker med kritiske punkt. Frå 2019 har NVE fått i oppgåve å hjelpe kommunane med å førebyggje skade frå overvatn gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og rettleiing til kommunal arealplanlegging. I 2020 startar eit nytt FoU-prosjekt finansiert gjennom Noregs forskingsråd (KLIMAFORSK) med fokus på å ta i bruk nye statistiske metodar for å berekne brukarrelevante dimensjonerande verdiar for klimatilpassa infrastruktur og overvasstiltak.

Vannmiljøtiltak

Følgende budsjettposter er lagt inn på vannmiljøtiltak:

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak: 242 870 000 kr.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak: 40 792 000 kr.

Oppfølging av FNs bærekraftmål

Mål 6 Sikre berekraftig vassforvaltning og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle: Nasjonalt nivå; Norske innbyggjarar har universell tilgang på trygt og rimeleg drikkevatn, tilstrekkelege og likeverdige sanitærforhold og god kloakkhandtering. Delen av befolkninga som har tilgang på trygge drikkevasstenester, utgjer 100 pst. Den norske vassektoren er godt regulert og av høg teknisk standard. Identifiserte utfordringar er hovudsakleg knytte til aldrande distribusjonssystem, udokumenterte mindre vassforsyningssystem og uvisse knytt til beredskap. Noreg har forplikta seg til WHO og UNECEs protokoll om vatn og helse og arbeider for å oppnå berekraftsmål 6 ved å setje nasjonale mål. I dei seinare åra har det blitt utført fleire viktige tiltak, mellom anna revisjon av drikkevassforskrifta med auka søkjelys på å styrkje område som sikrar drift og forvaltning av distribusjonssystemet, registrering av mindre vassforsyningssystem og auka risikobasert tilnærming for å betre overvaking (delmål 6.1). Gammalt og dårleg leidningsnett utgjer ei utfordring på både vass- og avløpssida, og ei viktig målsetjing for Noreg er derfor å auke fornyingsraten av leidningsnettet. Utslepp av farlege stoff som kan påverke drikkevatnet, er strengt regulert og avfallsdumping er nesten eliminert. Det ligg føre nasjonale system for avfallshandtering og lovgiving for å beskytte vatn mot forureining. Det meste av avløpsvatnet og kloakken blir behandla, og 87 pst. av befolkninga er kobla til avløpsanlegg «med kapasitet på» 50 personekvivalentar eller meir og har tilgang på sikre sanitærfasilitetar. Den resterande delen av befolkninga har tilgang på grunnleggjande handterte sanitærfasilitetar. Arbeidet som står att består i å utfase anlegg med ureinsa utslepp og å oppgradere mekaniske anlegg til primærreinseanlegg som er knytte til større tette busetnader langs kysten og omfatta av EUs avløpsdirektiv (delmål 6.2 og 6.3). Det blir arbeidd med å få implementert ei integrert forvaltning av vassressursane på alle nivå i Noreg, og det er under indikator 6.5.1 rapportert ei måloppnåing på 63 pst. Graden av måloppnåing heng saman med Noregs gjennomføring av EUs vassdirektiv. Direktivet blir gjennomført ved nasjonal lovgiving, og dei første vassforvaltningsplanane blei vedtekne i 2016. I tråd med vassforvaltningsplanane vil det bli sett i verk tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status i dei fleste vassførekomstane innan 2033 eller tidlegare. Norsk måloppnåing er venta å auke i 2021 når vassforvaltningsplanane for neste planperiode blir vedtekne. Norsk måloppnåing knytt til indikator 6.5.2 er 59,5 pst., tilsvarande dei delane av den norsk-finske vassregionen som drenerer til den norske kysten, og som er underlagde ei formell, bilateral avtale om felles norsk-finsk vassforvaltning. Dei resterande 40 pst. tilsvarer fleire grenseoverskridande nedbørsfelt som hovudsakleg drenerer frå norsk til svensk territorium. Noreg og Sverige har eit nært vassforvaltningssamarbeid, men med utgangspunkt i eit meir uformelt strategidokument og ikkje ei bilateral avtale (delmål 6.5).

Helse og omsorgsdepartementet

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen (2020–2024), betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester. Følgelig er det kommunene selv som må ta initiativer som sikrer nødvendig teknologiutvikling. Selv om staten ikke har det primære ansvaret, vil et statlig tilskudd over fem år kunne bidra til utvikling av nye bærekraftige teknologiske løsninger med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv rehabilitering av gammelt ledningsnett. Den nærmere innretningen av et  program for teknologiutvikling i vannbransjen er drøftet med KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseiernes Landsforbund. Alle aktørene har et sterkt ønske om å få på plass et slikt program. Arbeid med videre utforming av programmet pågår, men er forsinket grunnet koronasituasjonen.

Her kan du lese om oppstartsmøte for programmet i november 2019.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Målene som ble fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Gjennomføringsplanen skulle etter planen evalueres, oppdateres og bli fastsatt på nytt i 2020, men arbeidet vil bli noe forsinket pga. den pågående pandemisituasjonen. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning skulle vært avsluttet og lagt fram i 2020. Prosjektet er forsinket grunnet koronaepidemien, og forventes å være ferdig i 2021.

Vannbårne sykdommer

Norge ligger langt fremme i å bekjempe vannbårne sykdommer, men utbrudd av smittsom sykdom forårsaket av forurenset drikkevannet skjer likevel med ujevne mellomrom. Utbruddet av Campylobacter på Askøy er et eksempel. Det rapporteres også årlig små utbrudd knyttet til vann i Vesuv. Det registreres årlig 4-6000 tilfeller av typiske vannbårne agens, men dette antas kun å være «toppen av isfjellet» da det er utfordrende å estimere sykdomsbyrden av sporadiske tilfeller. Folkehelseinstituttet kartlegger nå sykdomsbyrden som følge av konsum av drikkevann. Prosjektet er forsinket grunnet koronaepidemien, og forventes å være ferdig i 2021 (Drikkevannsstudien).

Nødvannsutstyr

Norsk Vann sendte innspill til regjeringen om behov for avklart nasjonalt system for nødvannsutstyr. Statsbudsjettforslaget inneholder ingen forslag om dette.

Beredskap

Sommeren 2021 er det 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Evaluering av denne og andre tidligere hendelser og øvelser har avdekket læringspunkter, men har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god. Eksempler på større hendelser og øvelser hvor sektoren har tatt i bruk beredskapsplanverk er Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015, skredulykken i Longyearbyen 2015, cyberangrepet på Helse Sør-Øst RHF 2018, vannforurensningen på Askøy 2019 og Trident Juncture 2018. Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for 2019 viste også at helseberedskapen er god, samtidig som de pekte på behov for å styrke.

Mål for 2021 er å bevare og forsterke:

  • Sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på systematisk risikostyring
  • Beredskapen mot pandemier/alvorlige smittsomme sykdommer og farlige stoffer
  • Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler, utstyr og materiell
  • Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Når det gjelder drikkevann, har de aller fleste vannverkene, som forsyner minst 50 personer, rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Noe over halvparten av disse har ifølge rapportene oppdatert planene siste år. En del mindre vannverk har mangler i planene og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebyggende sikkerhet og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket.

Olje- og energidepartementet

Det foreslås å styrke NVEs bistand til kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging med 3 mill. kroner. NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det foreslås en økning på 3 mill. kroner til nye stillinger for å bygge kompetanse og kapasitet i NVE på dette feltet.

Næringsdepartementet

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringa å prioritere meir enn 9 milliardar kroner til næringsretta forsking og innovasjon. Regjeringa foreslår mellom anna å løyve 333 millionar kroner til verkemiddelpakka «Grøn plattform» som skal fremje omstilling.

Relaterte nyhetssaker