Vannverkene er underlagt strenge krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. Vannkvalitetskravene omfatter fysiske, kjemiske og mikrobiologiske forhold. Beskyttelse av vannkildene, god styring av vannbehandlingsprosessene, bruk av nyeste kunnskap, vannprøvetaking og kvalitetskontroll er viktige elementer for å sikre seg at kvalitetskravene alltid oppfylles.
Gjennom god beredskapsplanlegging, gjennomarbeidede ROS-analyser og systematisk arbeid kan mange hendelser forebygges. Noen ganger er imidlertid ikke dette tilstrekkelig, og da er det viktig med en god krisehåndtering. Du finner mer informasjon om disse punktene nedenfor.
Vannforsyningssystemet består av mange deler.
Helhetlig tekning
Hele vannforsyningssystemet består av flere deler, fra nedslagsfelt til fordelingsnett. I de fleste vannverk er desinfeksjon av vannet den viktigste barriere mot mikrobiell forurensing, men hygieniske barrierer kan også oppnås ved tiltak i nedslagsfelt, vannkilde og i vannbehandling utover desinfeksjon. Man har flere verktøy for å bedømme helheten i vannforsyningen: GDP, MRA, WSP og HACCP.
GDP – God desinfeksjonspraksis for drikkevann
Med god desinfeksjonspraksis menes det å etablere korrekte og tilstrekkelige barrieretiltak mot mikrobiell forurensing i et vannverk. Norsk Vann har vært med på å utarbeide en veiledning (rapport 170) som har som formål å være et hjelpemiddel som primært skal føre vannverkseier til et godt beslutningsgrunnlag for valg av vannbehandling og spesielt sluttdesinfeksjon for å sikre at man har tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannverket.
WSP
Water Safety Plans, eller vannsikkerhetsplan på norsk. Det er internasjonal aksept for at vannverk bør utarbeide en WSP og bruke denne til planlegging og drift av sin virksomhet. WHO har utgitt en publikasjon (WHO, 2005) som forklarer fremgangsmåten for utarbeidelse av WSP og hvordan denne kan brukes for å sikre vannforsyningen til befolkningen.
Mange av disse elementene er innarbeidet i norsk forvaltningspraksis og tekningen knyttet til kravet om to hygieniske barrierer (se drikkevannsforskriften § 14). WSP omfatter også ledningsnettet.
MRA
Microbiological Risk Assessment (Mikrobiologisk Risiko Vurdering). MRA er et verktøy fra Svenskt Vatten for vurdering av barriereeffekt for de enkelte vannbehandlingstrinn i vannverkene. Datamodellen bygges i Analytica. Når modellen er ferdig bygd kan ulike driftssituasjoner simuleres. Et nyttig verktøy for å vurdere robustheten og toleransen for suboptimal drift i din vannbehandling. Modellen krever i utgangspunktet data for mengden patogener i ditt råvann, noe som de færreste har siden det normalt analyseres for indikatororganismer. Hvis ikke data foreligger kan default verdier benyttes.
Et generelt råd er å starte med GDP. Deretter kan man gå videre inn i detaljene ved å benytte MRA.
HACCP
Hazard Analysis and Critical Control Point, er et internasjonalt system for fareanalyse og risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Utarbeidelse av en plan som består av sju prinsipper, og ved systematisk arbeid etter disse prinsippene vil man kunne finne fram til farene som kan gi utrygt vann. Også et verktøy for å bestemme hvilke kontrollpunkter man må ha for å styre vannforsyningssystemet slik at en minimaliserer sannsynligheten for uønskede hendelser.
Ledningsnett
Det er viktig å ha en oversikt over forhold knyttet til fysisk utforming av distribusjonssystemet som for eksempel ledninger, pumper, ventiler, pakninger, kummer med mer, samt drift og vedlikehold av ledningsnettet som kan utgjøre en helsemessig risiko for hygiene i ledningsnettet.
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
Risiko og sårbarhetsanalyser kartlegger systematisk risiko og sårbarhet, og benyttes som et beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og til å kartlegge beredskapsbehovet. Finn mer informasjon om ROS under Sikkerhet og beredskap.
Felles kunnskapskilder:
- Læreboka, Vann- og avløpsteknikk
Rapporter
- 136, Hygieniske barrierer og kritiske punkter i vannforsyningen: Hva har gått galt?
- 147, Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann
- 161, Helsemessig sikkert vannledningsnett
- 169, Optimal desinfeksjonspraksis fase 2
- 170, Veiledning til bestemmelse av GDP
- 177, Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer – problemoversikt og status
- B19, Varmepumper i drikkevannsforsyningssystem
Pågående prosjekter
- Oppdatering og oversettelse av NV rapport 170, god desinfeksjonspraksis
- Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg
Andre kunnskapskilder
- MRA, Mikrobiologisk risikovurdering, verktøy fra Svenskt Vatten
- WSP – Water Safety Plans, verktøy fra WHO
- HACCP: Mattilsynet, Svenskt Vatten
- VISK, Helhetlig tenkning knyttet til virus i vann
- Svenskt Vattens sider om mikrobiologiske sikkerhetsbarrierer med tilknyttede dokumenter
- Livsmedelsverkets sider om drikkevannskvalitet
- Livsmedelsverkets rapport 05/2005 Dricksvatten och mikrobiologiska risker
- Livsmedelsverkets rapport 07/2013 Riksvärdering Cryptosporidium i dricksvatten
- Livsmedelsverkets rapport 14/2009 Kemisk riskprofil för dricksvatten
- Smiddskyddinstitutets publikasjoner knyttet til drikkevann
Herunder «Norovirus i vatten: En litteraturstudie» rapport 2013
Herunder «17 – Prosedyre for valg av vannbehandling»
Nettsteder m.m.
- VA-jus
