Ofte stilte spørsmål om vann

Forbruk

  • Hvor mye vann bruker vi i Norge?

    I følge det norske Vannverksregisteret (tall fra 2003) og Statistisk sentralbyrå bruker hver innbygger i gjennomsnitt 197 liter vann i døgnet. Det tilsvarer ca. 20 bøtter med vann. De kommunale vannverkene, som statistikken er basert på, produserte til sammen 742,8 millioner m3 vann i 2006. På landsbasis går om lag 1/3 av vannet tapt som lekkasjevann fra ledningsnettet, mens 42 % går til husholdningenes forbruk, 12 % brukes i næringsvirksomhet og annen industri, ca 7 % i næringsmiddelvirksomhet og 8 % til andre formål.

  • Hvor mye vann trenger et menneske per dag?

    Det avhenger av vekt og aktivitetsnivå, men et voksent menneske trenger ca. 2-3 liter daglig. Det er ingen god erstatning å drikke det som kaffe, te eller brus. Vann er best! Rikelig med vann gjør at man holder seg mer opplagt, forebygger sykdommer etc. Husk at et menneske består av 60-70 % vann.

  • Hvordan kan jeg spare på vannforbruket?

  • Vanntrykket i huset mitt har blitt dårligere. Hva skyldes det?

    I de aller fleste tilfellene skyldes dette forhold på det private ledningsnettet fra kommunens hovedledning og inn til huset (stikkledningen). Du kan for sikkerhets skyld spørre kommunen om de har problemer med vanntrykket i området der du bor. Hvis trykket på hovedledningsnettet er normalt, bør du undersøke mulige årsaker i ditt eget distribusjonssystem. Årsaken kan for eksempel være lekkasje på stikkledningen, gjengrodd anboring/påkoblingspunkt, gjengrodd stikkledning (galvanisert rør). Normalt vil kommunen i slike tilfeller be deg om å kontakte privat rørlegger/lekkasjesøkingsfirma for å undersøke nærmere og eventuelt gjennomføre tiltak. Redusert vanntrykk over tid kan også skyldes gjentetting av siler i husets vannkraner. Det er da nødvendig å skru opp kranene og få renset silene for belegg.

  • Den norske måten å bruke vann på, samme kvalitetskrav til alle former for bruk, er det fremtidens løsning?

    I noen land, der vann er mangelvare, brukes vann som ikke holder drikkevannskvalitet til en rekke formål, eksempelvis vanning. Dette er ikke aktuelt i Norge, fordi det vil være svært kostbart å legge dobbelt forsyningssystem. Dessuten har Norge så rikelig tilgang på vann at vi i prinsippet (men ikke i praksis) kan forsyne hele verdens befolkning med vann. Denne hydrologiske rikdommen, hygieniske hensyn og kostnader forbundet med dobbelt forsyningssystem gjør det lite aktuelt å levere flere vannkvaliteter. Eksempel på unntak kan være enkelte industribedrifter med stort forbruk til spesielle formål som ikke nødvendiggjør drikkevannskvalitet på vannet.

  • Er det viktig at jeg reduserer vannforbruket i huset mitt?

    Ved å ha et bevisst forhold til vannforbruket ditt, kan du redusere utgiftene dine til både strøm og vann. Mulighet for redusert vanngebyr gjelder imidlertid bare dersom du har installert vannmåler og blir fakturert i forhold til hva du reelt bruker. For vannverk som har kapasitetsbegrensninger, vil vannsparing i husholdningene også være et viktig bidrag for å redusere det totale vannforbruket.

    Sparer du på vannet, vil det de fleste steder bety at du også gjør en miljøinnsats - enten vannet er kaldt eller varmt. Vannet fra husholdningene ender opp som avløpsvann. Mindre vannforbruk betyr mindre mengder avløpsvann som må transporteres i ledningsnettet og renses på avløpsrenseanleggene.

    Her kan du finne noen tips og råd om tiltak som kan bidra til reduksjon av vannforbruket i huset ditt:

  • Er det lov å bruke vann fritt til hagevanning?

    I perioder med behov for hagevanning vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer på vannverket. Når mange abonnenter bruker mye vann samtidig, blir dessuten trykket lavere, noe som i første omgang vil ramme bebyggelsen i høyereliggende strøk. Kommunene vil normalt annonsere i avisen og legge ut informasjon på kommunens hjemmesider dersom det innføres vanningsrestriksjoner.

    Her kan du finne nærmere råd om hagevanning som kan bidra til redusert vannforbruk:

     

  • Blir vannet brukt på nytt til drikkevann etter at det har vært avløpsvann?

    Norge har rikelig med vann fra naturens side, og derfor er dette en liten problemstilling i forhold til mange andre steder, der tilgangen på vann er mye mindre enn hos oss. Noen steder kan det likevel være litt, men sterkt fortynnet avløpsvann som når drikkevannsinntakene. Dette gjelder der avløpet slippes ut direkte eller via grunnen til vassdrag som brukes til drikkevann lenger nede. Mjøsa og Glomma er eksempler på slike vassdrag. Før utslipp går avløpsvannet som hovedregel gjennom et avløpsrenseanlegg, men noe kan også ved sterke nedbørmengder gå ut urenset via overløp på ledningsnettet. I vassdraget blandes det med ”rene” vannmasser, fortynnes, og vil få en viss oppholdstid i vassdraget - jo lengre dess bedre. I vassdraget vil det gjennomgå naturlige renseprosesser (kjemiske og biologiske) før eventuelt inntak til drikkevannsformål. Vannverket skal ha rensetiltak og desinfisering som tar hånd om eventuelle forurensninger fra avløp.

  • Hvor lenge bør vannet renne i springen før man kan bruke det til drikke?

    Du bør la vannet renne om morgenen til det kjennes kaldt og friskt. Da risikerer du ikke å drikke vann som har stått rolig lenge i ledningsnettet og derfor kan inneholde metaller som er løst ut fra ledningsnettet. Bruk dessuten ikke vann fra varmvannsberederen til drikke eller matlaging.

  • Kan man koke egg med vann fra varmvannsberederen?

    Ja, det er ikke noe helsemessig betenkelig ved å bruke vann fra varmtvannsberederen til eggkoking.

  • Hva er forskjellen på kildevann, naturlig mineralvann, grunnvann og overflatevann?

    Kildevann er vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i en grunnvannsforekomstsom er beskyttet mot enhver fare for forurensning og som uttas gjennom ett eller flere naturlige eller kunstige utspring. Kildevann kjennetegnes i tillegg ved at den kjemiske vannkvaliteten er som for vanlig drikkevann.

    Naturlig mineralvann er vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i en grunnvannsforekomst og som uttas gjennom ett eller flere naturlige eller kunstige utspring. Naturlig mineralvann kjennetegnes ved: a) sin naturlige beskaffenhet gjennom innholdet av mineraler, sporelementer eller andre bestanddeler og ved eventuelt å ha bestemte virkninger, og b) sin opprinnelige tilstand. Begge disse egenskaper er intakt fordi vannet har sitt opphav i grunnen og er beskyttet mot enhver fare for forurensning. Naturlig mineralvann kan ha helsefremmende egenskaper.

    Grunnvann til vannforsyning tas ut i brønner fra løsmasser eller fjell.

    Overflatevann til vannforsyning tas utfra innsjøer, elver eller bekker.

    Alt vann som selges skal være hygienisk trygt og ha en kvalitet som tilfredsstiller drikkevannforskriften eller forskrift om naturlig mineralvann og kildevann.Drikkevannsforskriften omfatter alt drikkevann unntatt vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineralvann og kildevann. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet etter både drikkevannsforskriften og forskrift om naturlig mineralvann og kildevann.

  • Er det trygt å drikke nedbør, for eksempel samlet opp i cisterne?

    Norsk nedbør er ofte litt surt, men helsemessig greit å drikke. Vær likevel oppmerksom på risiko for forurensning fra fugler til cisternevannet. Vurder også flatene som vannet samles opp fra og om disse kan medføre risiko for forurensning av vannet. Man bør dessuten huske å tømme og rengjøre cisternen etter behov.

  • Kan man drikke vann rett fra naturen?

    Tradisjonelt har vi i Norge vært vant til å kunne drikke vann ”overalt”. Det vil imidlertid, pga. dyr, fugler og menneskelig aktivitet, alltid være en viss risiko knyttet til å drikke vann rett fra naturen. På steder hvor det ikke er bebyggelse, beiting i nedbørfeltet eller vesentlig fugleaktivitet ved vannet kan man som regel drikke vannet uten større risiko. Grunnvann (kilder, ”oppkommer”) og innsjøer er under ellers like forhold å foretrekke.

    Hvis man har svekket immunforsvar eller hvis det er smågnagerår, bør man være spesielt forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen.

    I noen sjeldne tilfeller kan algeoppblomstringer føre til at det produseres giftstoffer som gjør at vannet er farlig å drikke. Det har forekommet akutt forgiftning av kveg. I slike tilfeller vil vannet framstå som uappetittlig og tydelig forurenset.

  • Er det noe godt råd for å sikre at vannet i naturen er trygt å drikke?

    Hvis du tar 2 dråper husholdningsklorin i en bøtte med 10 liter vann, vil du ta knekken på de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer. Normalt vil imidlertid koking av vannet være å foretrekke.

  • Blir vannet trygt å drikke hvis jeg koker det?

    Du dreper/inaktiverer alle mikrobiologiske organismer ved koking av vannet, slik at det ikke lenger er noen smittefare. Vannet bør koke i ca. 1 minutt.

  • Er norske vannverk et mulig terrormål?

    Generelt er vannforsyningen et lite egnet mål for terror med kjemiske eller biologiske stridsmidler. Dette skyldes at man må ha store mengder av selv ganske giftige stoffer for å oppnå helseskadelig effekt i den forsynte befolkning. Noen få land har opplevd forsøk på forgiftninger av vannforsyningen, men det har vært relativt få forsøk og liten konsekvens. Det som er mer vanlig, er at terrorister bruker fysiske sabotasjeaksjoner for å ramme samfunnets kritiske infrastrukturer, som å bombe veger, jernbane og vannverk/vannledninger. Vannverkene skal ha en beredskapsplan som tar høyde for muligheten av ekstreme situasjoner som sabotasje mot vannforsyningen, og skal ha etablert nødvendige forebyggende sikringstiltak og tiltaksplan om noe skulle inntreffe.

  • Kan jeg ta prøver av vannet selv, og hva skal jeg analysere på?

    Hvis du har egen vannkilde, kan det være aktuelt å ta jevnlige prøver for å forsikre deg om at vannkvaliteten er tilfredsstillende. Ta i så fall kontakt med Mattilsynet (tlf. 06040) eller kommunehelsetjenesten, som kan gi nærmere veiledning og råd om hvilke analyser du bør få tatt, ut fra forholdene ved din vannkilde.Det finnes også en del analyselaboratorier som både kan gi veiledning og som kan gjennomføre selve vannanalysene.

  • Vannet i badekaret mitt er grønt - kan jeg drikke vannet?

    Nei, ikke etter at du har badet i det…. Fra spøk til alvor: Grønt vann er tegn på at vannet inneholder kobber som stammer fra rørledninger og varmtvannsberederen i huset, og at vannet er litt surt. La vannet renne litt i springen til det kjennes friskt og kaldt før du bruker det til drikke og matlaging.



Web Analytics