Gebyrer

  • Hva koster vann- og avløpstjenestene i Norge? Hva betaler vi for?

    Vann- og avløpsgebyrene varierer mye fra kommune til kommune, fordi de lokale forholdene varierer sterkt. Vann og avløp er en forskriftsregulert tjeneste, og kommunen kan ikke ta mer betalt enn tjenesten koster. I følge SSB-statistikk for 2011 var årsgebyret for en gjennomsnittlig husholdning henholdsvis 2 877 kr for vann og 3 683 kroner for avløp. Vannprisen skal dekke sikring av vannkilder, nødvendig vannbehandling og vannanalyser samt utbygging og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner og høydebassenger for levering av vann fram til kunden. Avløpsprisen skal dekke kostnader til avløpsrensing, resipientovervåking, slambehandling og disponering av slam, samt utbygging og vedlikehold av avløpsledninger og pumpestasjoner. 
  • Har jeg rett til å kreve å få installert vannmåler?

     

    Ja, både kommunen og kunden har rett til å kreve at det skal installeres vannmåler. (Se ” Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med forskrifter).

  • Hva bør vannet koste for å kunne oppgradere ledningsnettet til akseptabelt nivå?

     

    Dette varierer mye og er helt avhengig av forholdene ved det enkelte vann- og avløpsverk.
    Hva som er nødvendige tiltak på vannledningsnettet avhenger av om problemet er dårlig kvalitet fram til kunden, om mye vann går tapt underveis, eller om brudd og andre driftsforstyrrelser fører til dårlig regularitet i forsyningen. Et godt vannledningsnett skal også ha en fleksibilitet som sikrer forsyningen ved midlertidig driftsavbrudd, gjennom magasiner (høydebassenger) og muligheter for ”omkjøring” av vannet (alternative forsyningsveier) ved ledningsbrudd. Er tilgangen på råvann begrenset, kan det være riktig å redusere lekkasjer framfor å ta i bruk nye vannkilder.
    Problemer på avløpsnettet kan for eksempel være tiltetting, utlekking av avløpsvann (som kan forurense), innlekking av grunnvann, tilførsel av overflatevann (regnvann, bekker). Dårlig avløpsnett kan medføre økt forurensing og økte rensekostnader.
    Generelt er vann og avløp billige tjenester. Det bør de fortsatt være, men mange steder vil det være nødvendig å øke prisen noe for å skaffe nødvendige ressurser til rehabilitering, fornyelse og forsterking av ledningsnettet (ledninger, høydebassenger, trykkreduserende tiltak, pumpestasjoner med mer).

  • Har jeg som abonnent noen rettigheter hvis vann- og avløpstjenestene ikke holder mål?

    Det vil avhenge av hva slags skader og ulemper abonnenten blir påført og årsakene til at tjenestene ikke holder mål. Praksis i forbrukertvistutvalget har vært at feilene skal være vesentlige før det blir aktuelt med noen form for reduksjon i gebyrer eller erstatning.

    Privatpersoner som blir påført ekstrautgifter på grunn av mangler ved vann- og avløpstjenesten kan kreve redusert gebyr (prisavslag). Helseskadelig vannleveranse er alltid en mangel, men fører bare til krav om redusert gebyr hvis vannet har hatt redusert verdi for abonnenten. Abonnenten har en plikt til å begrense sitt tap. Flaskevann og vannfiltre kan være unødvendige kostnader, fordi koking er tilstrekkelig for at vannet skal kunne drikkes. At abonnenter må koke vannet i en begrenset periode gir derfor ikke automatisk rett til prisavslag.

    Retten til prisavslag etter forbrukerkjøpsloven gjelder ikke enhver svikt i tjenesten. Det skal mer til enn at vannet har dårlig trykk eller er misfarget, men hvis kommunen kan bebreides for sin prioritering av vannutbyggingen, kan også dette være en mangel.

    Du kan lese om klager på vannlevering på hjemmesiden til Forbrukerrådet.

    Næringsdrivende kan fremme krav etter kjøpsloven.

    Personer som har blitt syke av drikkevannet, må bygge et eventuelt erstatningskrav på produktansvarsloven, slik det ble gjort etter at det var Giardia i drikkevannet i Bergen. De som har blitt syke og kan dokumentere et økonomisk tap som følge av dette, kan ha rett på erstatning. Det er imidlertid fastsatt en selvrisiko i produktansvarsloven på 4 000 kroner. Også i forhold til produktansvarsloven har abonnentene en generell tapsbegrensningsplikt.

    Det står mer om kommunens ansvar ved mangler i vannforsyningen under kapittel 3.5 i Norsk Vanns bok Vann- og avløpsrett.

    Ledningseieren (kommunen) har et objektivt ansvar, dvs. uavhengig av utvist forsett eller skyldfor kjelleroversvømmelse som følge av ledningsbrudd, tilstopping eller flom. Dersom årsaken er ekstraordinære nedbørmengder/flom kan dette i ekstreme tilfeller bli regnet som force majeure, og da vil ledningseieren i følge rettspraksis ikke være erstatningspliktig. Hvis huseieren har tegnet forsikring vil skaden ofte likevel i mange tilfeller kunne dekkes av husforsikringdenne.,og forsikringsselskapet vil søke erstatning hos ledningseier dersom denne vil kunne være erstatningspliktig. Dersom årsaken er ekstraordinære nedbørmengder / flom, vil ledningseieren i følge rettspraksis ikke være erstatningspliktig.

  • Hvilke nye krav kan komme som vil kunne føre til endring i VA-gebyr?

     

    Mange steder er det behov for å forbedre ledningsnettet både for vann og avløp. Enkelte mindre vannverk har enda ikke gjennomført nødvendige tiltak for å få kunne få godkjenning etter drikkevannsforskriften, og må bygge nødvendig vannbehandlingsanlegg. Data fra mange vannkilder viser dessuten at fargetallet øker, som følge av klimatiske forhold, slik at man på en del steder må bygge nye behandlingstrinn for å redusere fargen. Krav i enkelte EU-direktiver (rammedirektiv for vann og avløpsdirektivet) vil styre utviklingen og vil innebære behov for bl.a. nye rensetiltak for avløpsvann. Kostnadene for disse tiltakene må dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrene, og det kan nok føre at gebyrene mange steder vil øke.



Web Analytics