Samfunn

Prinsippskisse

Vannbransjen i Norge

En tilfredsstillende vannforsyning og avløpshåndtering er nødvendig for at samfunnet skal fungere. Vannbransjen er en formidabel næringsmiddelprodusent og miljøaktør, som produserer rundt 750 millioner kubikkmeter drikkevann årlig og renser det brukte avløpsvannet før det slippes ut til naturen igjen. 6 500 ansatte i vannbransjen sørger for at vann- og avløpstjenestene fungerer 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Skjematisk kan vann- og avløpsinfrastrukturen inndeles i følgende enheter:
  • Vannkilde (grunnvann eller overflatevann) og tilhørende nedbørfelt
  • Vannbehandlingsanlegg
  • Distribusjonssystem for vann (ledningsnett, tunneler, høydebasseng, pumpestasjoner)
  • Transportsystem for avløpsvann (ledningsnett, tunneler, pumpestasjoner)
  • Avløpsrenseanlegg, inkludert slambehandlingsanlegg
  • Resipient for renset avløpsvann

Vannforsyningen

Vann er menneskets viktigste næringsmiddel. Hver dag bruker hver person i Norge ca. 200 liter vann. Rundt 10 liter går til drikke og matlaging, mens det øvrige går til andre formål, som renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling m.m. Vannforsyningen dekker også behovene til andre enn husholdningene, som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
 
Ca. 1 600 vannverk sørger for vannforsyning til 90 % av befolkningen, mens de øvrige 10 % har egen brønn eller mindre fellesanlegg. Av disse 1 600 vannverkene er ca. 1 100 kommunale eller interkommunale,  ca. 400 er mindre samvirkevannverk eid av brukerne og ca. 100 er hytte-vannverk. 90 % av vannforsyningen kommer fra overflatevannkilder, som innsjøer, tjern og elver, mens 10 % kommer fra grunnvannskilder. 42 % av vannproduksjonen fra kommunale vannverk går til husholdningene, 2 % går til fritidsboliger, 24 % går til næringsliv, mens 32 % går tapt som lekkasjer på ledningsnettet. Kravene til vannforsyningen er bl.a. gitt i drikkevannsforskriften.

Avløpshåndtering

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må bort-transporteres og renses forsvarlig før utslipp til naturen igjen. Ca. 2 700 kommunalt eller interkommunalt eide avløpsverk sørger for å ta hånd om avløpet fra 84 % av befolkningen, mens de resterende 16 % har egne avløpsanlegg eller mindre, private fellesløsninger. Kravene til rensing er hjemlet i forurensningsforskriften og varierer avhengig av blant annet størrelsen på utslippet og tilstanden til resipienten der renset avløpsvann skal slippes ut.
 
Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer, etter å ha gjennomgått behandling og kvalitetskontroll i henhold til krav i gjødselvareforskriften.

Ledningsnettet

For distribusjon av vann og borttransport av avløpsvann har kommunene ansvar for 43 800 km vannledninger, 36 500 km avløpsledninger (inklusive fellesledninger for overvann og avløpsvann) og 16 500 km overvannsledninger. I tillegg kommer det private stikkledningsnettet til og fra bygningene, samt ledningsnettet for samvirkevannverk og mindre fellesløsninger.

Eierskap

Det er kommunene som i hovedsak eier vann- og avløpsanleggene. En del kommuner har organisert virksomheten i interkommunale selskaper. I tillegg finnes det en del samvirkevannverk eid av brukerne. I januar 2012 vedtok Stortinget at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir i offentlig eie og ikke kan selges til private aktører, gjennom ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Begrunnelsen for loven er at vann- og avløpstjenestene er en naturlig monopolvirksomhet, og at det offentlige eierskapet er viktig for å ivareta kvalitet, sikkerhet og pris på tjenesten i et langsiktig perspektiv.
Kostnader og gebyrer 
 
Gjenanskaffelsesverdien for vann- og avløpsanleggene i Norge er beregnet å være på 1 053 milliarder kroner, hvorav ledningsnettet utgjør om lag 90 %. Mange investeringer i vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg og ledningsanlegg er allerede gjennomført, men kostnadene vil fortsatt være store i årene fremover. De viktigste årsakene til dette er:
  • Det blir stadig strengere kvalitetskrav både til vann, avløp og slam
  • Klimaendringene medfører at vannbransjen må gjøre en rekke tiltak
  • Det bygges ut vann- og avløpstilbud til en stadig større del av befolkningen
  • Eksisterende anlegg blir gamle og må fornyes

En norsk husstand betaler i dag gjennomsnittlig 6 960 kr i gebyr for vann- og avløpstjenestene til sammen, tilsvarende 8 700 kr når moms er inkludert. Det er behov for å øke dette gebyret i mange kommuner, for å få gjennomført nødvendige investeringer og vedlikehold. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse er 0,54 % for avløpsledninger og 0,64 % for vannledninger, men det er nødvendig å øke utskiftingstakten i mange kommuner, slik at regningen ikke blir overlatt til kommende generasjoner. 

Drikkevann i springen koster deg ca. 2 øre per liter. Vann på flaske koster deg 1000 ganger mer per liter. Det er dokumentert at vannet i springen i Norge har minst like god kvalitet som flaskevannet. 

Regelverk og myndigheter

  • Bruk av vann i naturen til drikkevannsproduksjon styres bl.a. av vannressursloven. Det er Olje- og energidepartementet som er overordnet myndighet, med NVE som direktorat.
  • Kvaliteten på drikkevannet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og styres bl.a. av reglene i drikkevannsforskriften. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og fører tilsyn med vannverkene.
  • Avløpshåndteringen er underlagt miljøkravene i forurensingsloven og forurensningsforskriften. Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet, med Miljødirektoratet som fagdirektorat. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for de 400 største avløpsanleggene, mens kommunen selv er myndighet for de 2 300 øvrige anleggene og for avløpsanlegg i spredt bebyggelse.
  • Slam fra avløpsrensing går i stor grad tilbake til naturen som gjødsel i landbruket og på grøntarealer. Gjødselvareforskriften regulerer dette. Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet, mens Mattilsynet er tilsynsmyndighet.
  • Planlegging og bygging av vann- og avløpsanlegg reguleres bl.a. av plan- og bygningsloven med forskrifter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for denne loven, og Direktoratet for byggkvalitet er sentralt direktorat.
  • Vann og avløp er definert som såkalt kritisk infrastruktur i samfunnet, med egne krav til sikkerhet og beredskap. Her er både Justisdepartementet og DSB sentrale, i tillegg til helse- og miljømyndighetene.
  • Vann- og avløpstjenestene finansieres gjennom gebyrer som kundene betaler. Regelverket for hvordan gebyrene skal beregnes styres av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og med Miljødirektoratet som sentralt direktorat.
 

Utskrift

Web Analytics