Norsk Vanns høringsuttalelse til 11 vannforvaltningsplaner

Hovedutfordringen med vannforskriften er fortsatt finansiering av arbeidet. Høringsdokumentene avdekker behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet.

Norsk Vann har gitt en samlet uttalelse til de 11 regionale vannforvaltningsplaner som er til høring fram til 31.12.2014.

Norsk Vanns høringsuttalelse omtaler de viktigste utfordringene sett fra vannbransjens ståsted. Kommunene har også andre roller og interesser, som ventelig vil bli ivaretatt i høringsuttalelsene fra KS og den enkelte kommune. Se mer om dette nederst i artikkelen.

Norsk Vanns uttalelse er avgrenset til et generelt, overordnet nivå, og henviser til våre medlemmers uttalelser når det gjelder konkrete innspill til det enkelte høringsdokument.

En helhetlig tilnærming til vannforvaltning, som vannforskriften legger opp til, vil være positivt for vannforsyningen, som med en god implementering vil kunne få fordeler av bedre kvalitet i drikkevannskildene. For kommunalt avløp vil vannforskriften medføre skjerpede krav og at flere tiltak må framskyndes, bl.a. økt tilknytning til kommunalt avløpsnett, innfrielse av strengere rensekrav, og økt fornyelse av ledningsnettet. Flere kommuner vil få en kraftig økning av allerede høye avløpsgebyrer for innbyggerne.

For avløp fra spredt bebyggelse, som omfatter 16 % av befolkningen og 330.000 avløpsanlegg, er det behov for omfattende utbedringer. Forutsatt at halvparten av anleggseierne må gjennomføre tiltak på om lag 100.000 kr, er totalbehovet for investeringer på dette området alene på 16 mrd. kr.

Hovedutfordringen med gjennomføringen av vannforskriften er fortsatt finansering av arbeidet. Norsk Vann mener høringsdokumentene viser det store behovet for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. Siden vanndirektivet ble innlemmet i norsk lov er det et akkumulert etterslep i statlige bevilgninger til arbeidet på om lag 300 mill. kr, noe som har medført et for dårlig kunnskapsgrunnlag, manglende gjennomføringsevne og risiko for investeringer i feil tiltak slik at man ikke når miljømålene for vannforekomstene på en kostnadseffektiv måte.

En annen hovedutfordring er at forvaltningsplaner med tiltaksprogram viser at man i for liten grad har evnet å kartlegge, kostnadsberegne og prioritere de tiltak som vil gi en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av vannforskriften.

Før tiltaksgjennomføringen skal starte i 2016 må derfor økonomiske og juridiske avklaringer være på plass, med egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nødvendig tiltaksgjennomføring i de ulike sektorene som berøres av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.

Les hele høringssvaret her:

Norsk Vann anbefaler alle medlemmer å engasjere seg i høringen i egen region.

Se tidligere artikkel om høringen her:

Se også tidligere oppslag om KS som i oktober sendte ut en mal for saksfremlegg til bruk i høring av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram her:  

Utskrift

Web Analytics