Bredbåndsutbyggingsloven - høringsuttalelse

bredbånd
 

Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse vedrørende utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Les hele høringsuttalelsen her.

Norsk Vann er positiv til at det foreslås en bedre samordning av bygge- og anleggsarbeider og en forenklet tilgang til informasjon om eksisterende infrastruktur. Samtidig er det noen viktige avklaringer som må gjøres for å sikre kritisk infrastruktur. Vannledninger er unntatt fra forslag til bredbåndsutbyggingslov, men også for de fleste avløpsledninger vil det være problematisk om det blir bredbånd inne i ledningene. Det vil kunne medføre drifts- og vedlikeholdsproblemer, uklare ansvarsforhold og høy risiko for skade på bredbåndskabel. Norsk Vann mener det derfor ikke bør være en generell plikt for eier av avløpsledning å gi tilgang til bredbåndfremføring, men en mulighet der avløpsledningseier mener fordelene er større enn ulempene. Når det gjelder forslaget om sentral informasjonstjeneste, mener vi bredbåndsutbyggingslovens bestemmelser må koordineres med det arbeidet som skjer for bedre dokumentasjon og forvaltning av ledningsdata iht. annet lovverk som plan- og bygningsloven, vegloven og geodataloven. 

Norsk Vann viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 03.06.2016 med utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.  

Høringsnotatet inneholder forslag til ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven) og vil gjennomføre Europa-parlamentets- og rådsdirektiv 2014/61/EU av 15. mai 2014 (bredbåndsdirektivet) i norsk rett. Forslaget innebærer tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur (vannledninger unntatt), samordning av bygge- og anleggsarbeider og tiltak for å sikre at utbyggere av bredbånd får tilgang til og informasjon om hvilken fysisk infrastruktur som finnes, og planlagte bygge- og anleggsarbeider. Det foreslås også en sentral informasjonstjeneste som skal koordinere informasjonsutvekslingen. Felles utnyttelse av infrastruktur og samarbeid om gravearbeider forutsettes å kunne redusere kostnadene ved utbygging av bredbånd. 

Som interesseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene i den norske vannbransjen, vil Norsk Vann med dette komme med innspill til høringsforslaget. Høringsuttalelsen er utarbeidet etter innspill fra våre medlemmer. 

Generelle kommentarer til forslaget 

Norsk Vann oppfatter i hovedsak forslagene som positive. Bedre samordning av bygge- og anleggsarbeider og forenklet tilgang til informasjon om eksisterende infrastruktur ønskes velkommen av oss som representant for ledningseiere, og er noe vi har påpekt behovet for lenge. Innføringen vil samtidig utløse et behov for kompetanseheving, saksbehandling, innføring av rutiner og ansvarsavklaringer. For en vellykket implementering er det viktig at dette er på plass i forkant av innføringen. 

Norsk Vann er glad for at vannforsyningssystemer er unntatt fra direktivet, jf. § 5 pkt. 2. Det er i tråd med Norsk Vanns innspill til EU-kommisjonens høring av direktivforslaget, gjennom «position paper» fra vår Europeiske paraplyorganisasjon EurEau datert 28.06.2013. Det er meget viktig at det ikke legges bredbånd i vannledninger, ut fra hensynet til hygienisk sikker og trygg levering av drikkevann til innbyggere og næringsliv. 

Vi er også positive til bedre samordning og informasjon om bygge- og anleggsarbeider, jf. kap. 3 §§ 10 og 11 samt 12 (som gjelder spesielle unntak, bl.a. av sikkerhetshensyn som kan være aktuelle for Norsk Vann vil påpeke at det ikke er lov å finansiere bredbåndsutbygging med vann- og avløpsgebyrer. Det gjelder også indirekte ved at vann- og avløpsutbygging påføres ekstrakostnader knyttet til samordning av tiltak og økte kostnader til drift og vedlikehold. Slike ekstrakostnader må derfor dekkes av bredbåndsutbyggeren. Det kan bli konflikter knyttet til vurderingen av «rimelige anmodninger» og «rimelige og rettferdige vilkår». Vurderingen av disse faktorene vil kunne være ulike for et bredbåndsselskap i forhold til for vann- og avløpsvirksomhetene/kommunene, som skal utføre sin viktige samfunnsoppgave til selvkost.  

Det foreslås i bredbåndsdirektivet en hjemmel til å utarbeide nærmere regler om fordeling av kostnader i forbindelse med samordning av aktuelle bygge- og anleggsprosjekter, jf. kap. 9.6. Det må avklares hvem som skal ha dette mandatet for å sikre en balansert modell, slik at også vann- og avløpsvirksomhetenes interesser blir ivaretatt. 
 
Det foreslås at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) velges som tvisteløsningsorgan. Det er da viktig at den foreslåtte ekspertgruppen opprettes og at personer med vann- og avløpskompetanse er representert i gruppen. 

Bruk av vann- og avløpsinfrastruktur til framføring av bredbånd  

Vann- og avløpsnett er definert som samfunnskritisk infrastruktur av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)1. De samfunnsmessige konsekvensene ved avbrudd i vannforsyning og avløpshåndtering over tid er store. deler av avløpssystemer). Dette vil ha positive konsekvenser for effektiv og samfunnsnyttig koordinering av gravearbeider for all infrastruktur i grunnen. Samordning av informasjon om eksisterende fysisk infrastruktur (jf. § 8) og opprettelsen av sentral informasjonstjeneste (jf. §§ 20 og 21) vil ha positive konsekvenser i form av bedre planlegging og koordinering av infrastruktur i grunnen. Det blir viktig at krav til informasjonssikkerhet ivaretas i en slik ordning.

I forslaget til bredbåndsutbyggingsloven er «rør til fremføring av drikkevann» unntatt (jf. § 5 pkt. 2), i likhet med direktivets unntak. Vi vil anbefale bruk av begrepet «ledninger/rør til fremføring av vannforsyning og drikkevann», for å gjøre formuleringen mer presis for aktuell målgruppe. 

Imidlertid er «avløp, herunder fjerning eller rensing av avløpsvann og kloakk», inkludert (jf. § 5 pkt. 1a). Avløpssystemet er således definert som en nettilbyder. Vi opplever at også formuleringen i § 5 pkt. 1a er upresis, og vil anbefale at «avløp, herunder fjerning eller rensing av avløpsvann og kloakk» endres til «transport av avløpsvann». 

I kap. 2 «Tilgang til og informasjon om fysisk infrastruktur» står det følgende i § 7 «Tilgang til fysisk infrastruktur»: 

«Nettilbyder plikter å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til fysisk infrastruktur for utbygging av høyhastighetsnett fra tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett. Anmodning om tilgang skal være skriftlig og angi tidsramme for utbygging og hvilke deler av den fysiske infrastrukturen anmodningen gjelder.» 

Videre står det følgende i samme paragraf: 
«Avslag på tilgang skal være basert på objektive, transparente og forholdsmessige kriterier, slik som:
  1. teknisk egnethet,
  2. plassbegrensninger,
  3. sikkerhet og folkehelse,
  4. nettsikkerhet og -integritet, herunder hensyn til nasjonal kritisk infrastruktur,
  5. risikoen for vesentlige forstyrrelser av andre tjenester som leveres over samme fysiske infrastruktur»

Ved å tilrettelegge for bredbåndskabler og annen infrastruktur inne i avløpsnett, vil det i svært mange tilfeller være avslagsargumenter fra eier av avløpsnett som følge av flere av punktene nevnt over. Norsk Vann vurderer det som en lite hensiktsmessig løsning at det skal være en plikt å imøtekomme anmodning om å legge bredbåndskabler i avløpsnett. 

Sterke argumenter mot en generell plikt om bredbånd inne i avløpsnett 

Bredbånd inne i en avløpsledning er fysisk mulig, men vil medføre mer komplisert vedlikehold, økt risiko for driftsproblemer med tilstopping og fare for oversvømmelse og større utslipp til vannforekomster. Det vil også være høy risiko for skade på bredbåndskabel i forbindelse med drift og vedlikehold av avløpsnettet. Avløpsledninger spyles jevnlig, og fornyelsesbehovet er stort. Vanlige fornyelsesmetoder med NoDig-teknologi vil normalt ikke kunne anvendes om det er bredbånd inne i avløpsledningene, noe som vil medføre at atskillig mer kostnadskrevende oppgraving og utskifting av ledningene må et om hvem som skal ta regningen (vann- og avløpsvirksomheten, bredbåndselskap eller privatpersoner?). Problemet vil eskaleres med befolkningsøkningen i byer og tettsteder, som gir økt belastning, og med klimaendringer som gir mer nedbør og økt vanntransport i ledningene.

Tøft miljø

  • Avløpsnettet har et aggressivt miljø for kabler (vannfase, gassfase).
  • Utfordring med rotter i avløpssystemet (spiser kabler).

Driftsutfordringer

Spyling av avløpsledninger skjer under høyt trykk og med skadepotensiale på bredbåndskabler.

  • Utfordringer med bredbåndkabler og mulig teknisk løsning og utforming i kummer hvor man har åpne avløpsledninger (renner) uten topp til oppheng av bredbåndskabler.
  • Ved bredbånd i avløpskulverter vil fysisk tilgjengelighet ofte være vanskelig, da mange ligger dypt og utilgjengelig, til og med for rørinspeksjonsutstyr.
  • Ved bredbånd i avløpstunneler vil det være tøft miljø, ofte langt mellom opp-/nedstigning for personell og store sikkerhetsutfordringer for personell ved fysisk oppheng/vedlikehold av bredbåndskabler. Mange avløpstunneler inspiseres ikke manuelt i dag av sikkerhetsmessige årsaker.
  • Ved ordinær rørinspeksjon av avløpsledninger, vil bredbåndskabel og -fester skjule en del av avløpsledningen, samt minske tverrsnittet og gjøre det trangere for inspeksjonsutstyr.
  • Bredbåndskabel vil vanskeliggjøre punktutskifting av en avløpsledning (hvordan tre et nytt rørsegment uten å kappe sammenliggende bredbåndskabel?).
  • Ved punktgraving på en avløpsledning som har kollapset, er det stor fare for overgraving av sammenliggende bredbåndskabel i samme ledning.

Vanskeliggjør ledningsfornyelse ved bruk av NoDig-teknologi

  • Bredbåndskabel i avløpsledningen vil vanskeliggjøre (trolig umuliggjøre) bruk av NoDig-teknologi ved fornyelse av avløpsledninger. Eksempelvis vil bredbåndskabel bli limt inn mellom gammel avløpsledning og ny rehabilitert avløpsledning ved bruk av teknologien strømpeforing. Ved bruk av utblokking eller inntrekking av rør vil bredbåndskabel trolig bli totalt ødelagt. NoDig-teknologi er stadig mer benyttet, da det er kostnadseffektive løsninger i forhold til tradisjonell oppgraving.

Juridiske grensesnitt

  • Det vil være utfordringer med det juridiske grensesnittet i ulikt regelverk mellom private stikkledninger for avløp, offentlige avløpsledninger og private bredbåndskabler.
  • Det vil være uavklarte spørsmål om ansvar og kostnadsfordeling ved brudd eller skader på avløpsledninger og/eller bredbåndkabler.

På denne bakgrunn ber vi departementet vurdere mulighetene for en nyansering i bredbåndsutbyggingsloven som innebærer at det kan tillates bredbånd i avløpsledninger der eier av avløpsledning mener at fordelene er større enn ulempene, fremfor en generell plikt for eier av avløpsledning til å «tillate enhver rimelig anmodning om tilgang». 

Sentral informasjonstjeneste 

Departementet ber spesielt om synspunkter på valg av sentral informasjonstjeneste og etablering og organisering av en slik tjeneste – samt på om dette bør inngå i, eller kobles sammen med et system for informasjon om ledninger i grunnen. Departementet anbefaler her en sentral løsning lagt til et offentlig organ. Med tanke på likebehandling i de ulike kommuner, konkurransehensyn og profesjonalitet for eksempel i forhold til sikkerhetshensyn, støtter Norsk Vann forslaget om å velge en sentral løsning. Vi ser imidlertid utfordringer ved at det kan oppleves som et «fjernt» og tungvint system for brukerne. Forutsatt at det vil være muligheter for å styre tilgangen til dokumentasjon og også hva bruker skal få informasjon om, høres det fornuftig ut at også annen infrastruktur (for eksempel vann/avløp) legges inn i samme system. Vi anser det som positivt om vi kan få en slik tjeneste som kan samle data fra alle kommuner og etter bestemte rutiner. 

Norsk Vann er positive til en sentral informasjonstjeneste som foreslått i kap. 6 §§ 20 og 21. Vi har etterlyst et felles register som viser planer for anleggsvirksomhet og som kan gi bedre forutsetninger for å samordne tiltak. Samtidig er det viktig at krav til informasjonssikkerhet og konfidensialitet ivaretas. Vi er opptatt av at uvedkommende ikke skal få tilgang til skjermingsverdig informasjon, og det er viktig at dette forholdet blir skikkelig ivaretatt.

Vi viser i den anledning til det pågående arbeidet for bedre dokumentasjon og forvaltning av ledningsdata som pågår i regi av departementene i «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen». Arbeidet, ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har pågått over noen år. Det er viktig at utforming av bestemmelser om sentral informasjonstjeneste m.v. i bredbåndsutbyggingsloven koordineres med det arbeidet som skjer for bedre dokumentasjon og forvaltning av ledningsdata iht. annet lovverk som plan- og bygningsloven, vegloven og geodataloven.
 

Utskrift

Web Analytics