• Hjem
  • B15 - Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene-fysisk

B15 - Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene-fysisk

kr 400 pr stk,-

 

Rapportnr: B15/2011

Utgivelsesdato: 01.10.2011

Forfattere: Kristin Magnussen, Sweco Norge og Silje Nygaard Holen, NIVA

Rapporten gir en kartlegging av ressursbruk som forventes av kommunene og avløpssektoren i arbeidet etter vannforskriften, som er den norske implementeringen av EUs vanndirektiv. Det foretas også en drøfting av aktuelle incentiver for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet.

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, skal sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. I 2011 er Norge i gang med gjennomføring av vedtatte forvaltningsplaner for de 20 % av vannforekomstene som var inkludert i første planperiode etter vannforskriften. Og ikke minst er arbeidet med forvaltningsplaner for hele landet satt i gang i regi av de 11 vannregionmyndighetene, som skal resultere i vedtatte forvaltningsplaner i løpet av 2015.

Erfaringer fra første planperiode viser at kommunenes deltakelse i planarbeidet er avgjørende for å få til en helhetlig vannforvaltning, og at tiltak på avløpsområdet mange steder er viktig for at miljømålene for vannforekomsten kan nås. Det er imidlertid en rekke uavklarte økonomiske spørsmål i arbeidet etter vannforskriften, både for kommunene og for eiere av avløpsanlegg.

Målet med prosjektet ”Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene” har vært å fremskaffe nærmere kunnskap om ressursbruk som forventes av kommunene og avløpssektoren og aktuelle incentiver for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet. Ett av de viktigste funnene i rapporten er at kostnadsdata i svært liten grad foreligger for arbeidet etter vannforskriften. Kostnadstallene i rapporten er derfor basert på en rekke forutsetninger, som et utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid i årene fremover.

Ut fra erfaringer så langt i vannområdene, antas det at minimum halvparten av de 120 vannområdene i Norge trenger prosjektleder i hel stilling, mens den øvrige halvparten trenger prosjektleder i halv stilling. Dette tilsvarer 90 årsverk på landsbasis.

Det er vanskelig å fastsette kostnadstall for tiltak som vil kreves på kommunale avløpsanlegg og på anlegg i spredt bebyggelse. Ulike regneeksempler antyder imidlertid at det er snakk om investeringer som har en nåverdi på noen titalls milliarder. Det presiseres at ikke alle disse tiltakene og tiltakskostnadene skyldes arbeidet etter vannforskriften. Vannforskriftens strenge tidsfrister for måloppnåelse, vil imidlertid bety at man må forsere utbedringstakten på avløpsområdet utover det man ellers ville gjort.

Påvirker/forurenser skal dekke den tiltaksrettede overvåkingen. Per i dag er det ikke mulig å si hvordan disse kostnadene vil fordeles mellom ulike påvirkere og ulike kommuner. Ved å ta utgangspunkt i dataene for risikovurdering av overflatevann i Vann-nett og kostnader for overvåking anslått av NIVA, er det beregnet en årlig tiltaksovervåkingskostnad på mellom 64 og 440 millioner kroner i Norge. Tallene er usikre.

For å stimulere til målrettet arbeid etter vannforskriften og sikring av tiltaksgjennomføring innenfor de tidsfristene vannforskriften opererer med, er det behov for incitamenter og stimulerende virkemidler. Dette er nødvendig både til det administrative arbeidet i kommunene, til tiltaksgjennomføring innen kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse, samt til tiltaksovervåking.

Rapporten er finansiert av Norsk Vann, etter en ekstraordinær bevilgning gjort av Norsk Vanns styre.

 
 
Web Analytics