For lite kunnskap om antimikrobiell resistens

medisiner i avløpsvann

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) foreslår å opprette nytt overvåkingsprogram for resistente bakterier i avløpsvann og slam i Norge. 

De har på bestilling fra Mattilsynet og Miljødirektoratet vurdert om resistente bakterier og rester av antimikrobielle midler i anlegg for rensing av avløp og i avløpsslam som brukes som gjødselvare, utgjør en risiko for å spre antimikrobiell resistens (AMR) i miljøet.

Rapporten viser at økologiske systemer blir påvirket av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier, men at en mangler forståelse av hvordan dette slår ut for dyr, mennesker og miljø, sier professor Yngvild Wasteson som har vært faglig leder av prosjektgruppa. Det er dessuten noe ulike synspunkter på hvilken betydning utslipp av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier fra renseanlegg har for utvikling av antimikrobiell resistens.

Noen studier indikerer at renset avløpsvann bidrar relativt lite til den totale eksponeringen som organismer i vannmiljøer og marine miljøer utsettes for. På den annen side blir ferskvannsmiljøer generelt sett på som et viktig reservoar for nye resistenskilder.

En omfattende studie fra de langvarige slam-feltene i Skåne i Sør-Sverige, der avløpsslam er tilført hvert 4. år siden 1981, viser at bruk av avløpsslam på jordbruksmark kun har gitt mindre endringer av jordbakteriene, og det ble ikke funnet bevis for at bruk av behandlet avløpsslam økte mengden av resistente bakterier eller resistensgener i jorda.

Antimikrobiell resistens er beskrevet som en av vår tids største folkehelsetrusler. For å bekjempe trusselen, må alle tiltak for å unngå spredning av antimikrobielle stoffer, resistente bakterier og resistensgener vurderes. Konsentrasjonen av antimikrobielle stoffer, resistente bakterier og resistensgener er høyest i ubehandlet kloakk og ved innløpet til renseanleggene.

Separat behandling av de delstrømmer med høyest konsentrasjon av antimikrobielle stoffer, resistente bakterier og resistensgener, kan derfor være et effektivt tiltak for å redusere den totale belastningen som kommer til renseanleggene. På grunn av de høye konsentrasjonene i urenset avløpsvann, er det viktig å være oppmerksom på risikoen for lekkasjer fra rørsystemene for slikt avløpsvann, spesielt når det gjelder risiko for inntrenging av avløpsvann til distribusjonssystemet for drikkevann. Oppgradering og vedlikehold av avløps- og drikkevannsnettverk vil også redusere denne risikoen betydelig.

For å skaffe til veie mer data, forslår VKM å etablere et nytt overvåkingsprogram for resistente bakterier i avløpsvann og slam i Norge, som kan være parallelt med NORM og NORM-VET, som er myndighetenes overvåkningsprogram for antimikrobiell resistens hos mennesker og dyr. På denne måten får en dekket helheten mennesker, dyr, mat og miljø.

Rapporten fra VKM har ikke identifisert noen målbare parametere som vil utløse umiddelbar respons fra Mattilsynet eller Miljødirektoratet. 

Les mer og last ned rapporten hos VKM.

Se også omtale hos Mattilsynet.

Les mer om overvåkingsprogrammene NORM og NORM-Vet hos FHI.

Utskrift

Web Analytics