6255 3030 post@norskvann.no

Første kull med andreårsstudenter uteksaminert

11. jun, 2021 | Sikkerhet og beredskap

Mens beredskapsstudiet for vannbransjen har ruslet og gått for tredje året, startet et nytt påbyggingsår opp for første gang i fjor høst. Nå har det første kullet studenter gjennomført et toårig utdanningsløp innen beredskap og krisehåndtering i vannbransjen.

Siden høgskolestudiet «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen» startet opp høsten 2018, har til sammen 72 bransjefolk, deriblant seks ansatte fra Mattilsynet og to personer fra Folkehelseinstituttet, tatt studiet og dermed fått solid kompetanse innenfor det viktige og krevende fagfeltet beredskap og krisehåndtering med spesielt fokus på vår bransje.

En gjeng på 17 personer som tidligere har gjennomført første studieår, tok i fjor høst fatt på en pilot av påbyggingsstudiet, det som har fått navnet VA2. De kan etter siste eksamen nå i juni innkassere til sammen 60 studiepoeng for strevet.

“Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen” er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet, og studiet har høstet gode tilbakemeldinger fra både studentene og de mange fagpersonene som har vært innom som foredragsholdere i studieløpet. Påbyggingsstudiet blir nå etablert som et fast studietilbud på lik linje med første studieår. Mens førsteåret, VA1, tilbys hvert år, vil VA2 gå annethvert år. Fra høsten 2021 vil det derfor kun være studiestart for VA1.
Søknadsfristen er 24. september. Les mer og søk her.
Kriseledelse og samhandling i komplekse kriser

Det første studieåret fordyper seg i selve grunnpilarene innenfor beredskapsfaget; ROS-analyser, beredskapsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser. Krisekommunikasjon og proaktiv stabsmetodikk er også pensum dette året.

På år 2 er temaene blant annet ledelsesmodeller, krisehåndtering på ulike nivåer i en beredskapsorganisasjon, og samhandling i komplekse kriser. Fordypningsåret er i tillegg innom psykologi, som hvordan personlighetstyper og hvordan du har det i livet, påvirker hvordan du takler stress, noe som påvirker din, og teamets, krisehåndteringsevne.

Cybersikkerhet, HMS og sikkerhetskultur står også på pensumlisten. Begge årskull har temaet øvelse på timeplanen. Studentene på år 1 får med seg en innføring i øvelsesplanlegging før de gjennomfører og evaluerer en diskusjonsøvelse. I år 2 gjennomføres det en større øvelse i nivådelt krisehåndtering, med bruk av CIM som krisestøtteverktøy.

Fra studiemodul i CIM til VannCIM

Som en del av planleggingen av vannberedskapsstudiet, ble det inngått et samarbeid med leverandøren av CIM. Formålet var at studentene skulle få anledning til å benytte det nasjonale krisestøtteverktøyet som hjelpemiddel til oppgaveløsing. Kommunene benytter allerede CIM til rapportering og loggføring under uønskede hendelser.

Poenget med bruken av CIM i studiet, er å gi studentene et effektivt hjelpemiddel i de ulike delene av beredskapsarbeidet; som arbeidet med ROS-analyser, effektiv varsling, loggføring, samhandling og rapportering, samt bruk av proaktiv stabsmetodikk under de praktiske øvelsene.

Flere av studentene fattet raskt interesse for den bransjetilpassede studieriggen i CIM. Som følge av etterspørselen, har Norsk Vann betalt for en videreutvikling av studiemodulen i CIM. Denne bransjeriggen har fått navnet VannCIM, og er tilgjengelig for alle landets kommunale og interkommunale VA-virksomheter.

En investering i økt beredskapskompetanse

Virksomheten Vann og vannmiljø i Asker kommune er blant de som har sett nytten av det bransjetilpassede beredskapsstudiet. Seks ansatte fra henholdsvis ledelsen, driftspersonell, vaktlederteam og planseksjon, har gått studieløpet.

Teamleder Arild Aune og driftskoordinator Per Arne Thorset, som begge er en del av vaktlederteamet i Asker, er blant de 17 studentene som nå blir ferdige med pilotløpet av påbyggingsstudiet. Begge er godt fornøyde med studiet og mener de har fått med seg ny og viktig kompetanse tilbake til virksomheten.

Arild Aune (t.v) og Per-Arne Thorset fra Virksomheten Vann og Vannmiljø i Asker kommune.

– Jeg er glad for at det er flere i organisasjonen som har gått studiet. Det har ført til at vi har blitt enda bedre kjent med hverandre. Vi fungerer bedre sammen nå som et beredskapsteam. Så har vi den fordelen at det er lettere å «selge inn» idéer og tanker i organisasjonen basert på nyvunnet kunnskap når vi er et lag – vi har en felles forståelse rundt hva som trengs for å styrke beredskapen, og får dermed implementert nye tiltak mye enklere, sier Arild Aune.

Fornøyd deltaker fra kommunal kriseledelse

Jan-Ivar Jenssen er beredskapskoordinator i Aurskog-Høland kommune, og har fulgt det toårige vannberedskapsstudiet for å styrke sin kompetanse innen beredskap for kommunens egen kritiske infrastruktur.

– Vannforsyning er den kritiske infrastrukturen som kommunen selv eier, og som vi står ansvarlige for å håndtere selv fra A til Å – fra enkle vannledningsbrudd til alvorlige ting med potensielt svært store konsekvenser for innbyggerne våre. De andre samfunnskritiske infrastrukturene vi har, som ekom og strømforsyning, er det andre som eier og forvalter. Skjer det en alvorlig hendelse innenfor vannforsyningen, er det ingen instans utenfra som opptrer som kriseeier og håndterer hendelsen. Det må vi gjøre selv. Og alle våre andre tjenesteleveranser blir, som resten av samfunnet, hardt rammet, påpeker Jan-Ivar.

Han oppfordrer beredskapsansvarlige i andre kommuner til å kaste seg på dette studiet.

Savnet bransjetilpassede verktøy for beredskap og krisehåndtering

Initiativtager og bransjefaglig ansvarlig for studiene er Lene Veraas, som er ansatt som sikkerhets- og beredskapsrådgiver hos Vann og avløp i Drammen kommune. Hun har tidligere studert beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet.

Lene Veraas, initiativtaker og bransjefaglig ansvarlig for studiene.

– Beredskap og krisehåndtering er et omfattende og krevende fag, hvor hver av «fanene» innenfor faget krever spisskompetanse. Metodikken innenfor risiko- og sårbarhetsanalyser, proaktiv stabsmetodikk og ikke minst øvelser, er omfattende. Jeg mener det kreves dybdekunnskap for å sikre god kvalitet i arbeidet, akkurat som innenfor det vanntekniske området. Som forvaltere av samfunnskritisk infrastruktur er det derfor behov for flere ansatte med fagkompetanse også innenfor beredskap og krisehåndtering, mener hun.

Hun er glad for at Norsk Vann og Høgskolen i Innlandet, i tillegg til gode støttespillere og bidragsytere i bransjen og på leverandørsiden, har hatt tro på studieprosjektet og bidratt inn med støtte og nødvendige ressurser fra idéen ble presentert høsten 2017 til realiseringen høsten 2018.

Relaterte nyhetssaker

Vannberedskapskonferansen 2021

Vannberedskapskonferansen 2021

Norsk Vann inviterer, i samarbeid med Høgskolen Innlandet og VA-yngre, til en nasjonal vannberedskapskonferanse 27.og 28. oktober. Beredskap innen vann- og avløpssektoren er tett knyttet til annen beredskap i kommunen og regionen. Samhandling og øving er helt...

les mer