6255 3030 post@norskvann.no

Bør vi være bekymret for PFAS i norsk drikkevann?

2. des, 2020 | Miljø

Norsk Vann har satt i gang et prosjekt for å kartlegge mulig forekomst av PFAS i råvann og renset drikkevann fra 20 norske vannverk. Analyser så lang viser lave verdier i drikkevannet, godt under det som vurderes å utgjøre en helsefare. Foto: Christen Ræstad
 
PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) en stor gruppe syntetiske fluorholdige stoffer. De har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i brannslukningsskum, matvareemballasje, belegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring. I dag regnes PFAS som noen av de farligste miljøgiftene vi omgir oss med. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen («forever chemicals») og hoper seg opp i næringskjeden og i kroppen. 
 
Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, fastsatte i 2020 en ny tålegrense for trygt ukentlig inntak av PFAS. Tålegrense er hva man kan få i seg gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Den nye tålegrensen er mer enn 1000 ganger strengere enn den som ble satt i 2008, og er nå så lav som 4,4 nanogram per kilo kroppsvekt per uke for summen av de fire PFAS-ene PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS. Det som var utslagsgivende for fastsettelse av en så lav tålegrense er at PFAS er vist å kunne hemme utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker.
 
Folkehelseinstituttet vurderer at en betydelig andel av den norske befolkningen får i seg mer av PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS enn tålegrensen. Dette er basert på kostholdsundersøkelser og på analyser av PFAS i blodprøver. Tidligere studier har vist at de som spiste mest fisk, hadde de høyeste konsentrasjonene av PFAS i blodet. Det er påvist høye nivåer av PFAS i fisk og sedimenter i enkelte norske innsjøer, og Mattilsynet advarer mot å spise fisk fra slike innsjøer. Dette inkluderer noen innsjøer som også brukes som drikkevannskilder, deriblant Tyrifjorden og Vansjø. Disse vannkildene er utsatt for historisk forurensning med PFAS, fra henholdsvis en nedlagt papirfabrikk som benyttet PFAS i produksjonen og fra brannøvingsfelt i tilknytning til flyplass. Siden PFAS er bioakkumulerende (hoper seg opp i næringskjeden) vil nivåene i fisken være langt høyere enn i vannet fisken lever i. Råvannsinntakene for drikkevann er dessuten ofte på dypt vann og i betydelig avstand fra forurensningskilder. Asker og Bærum vannverk har analysert flere prøver av sitt råvann fra Holsfjorden, og verdiene for PFAS er godt under det som vurderes å utgjøre en helsefare. Råvannet fra Vansjø vannverk inneholder også PFAS langt under grenseverdiene som er foreslått i nytt drikkevannsdirektiv [1]. Vansjø vannverk har dessuten omfattende vannbehandling som inkluderer aktivt kullfilter som ytterligere reduserer nivået av PFAS til verdier som vurderes som trygge i henhold til EFSAs nye tålegrense.
 
Det pågående Norsk Vann prosjektet der 20 vannverk analyserer råvann og rentvann for mulig innhold av PFAS, vil bidra med mer data om hvor mye PFAS den norske befolkningen får i seg via drikkevann. Inntaket av PFAS vil for de aller fleste nordmenn være langt høyere fra annen mat enn fra drikkevann. I Norge har vi stort sett tilgang på gode råvannskilder med relativt lite historisk og pågående industriaktivitet i nedbørfeltene. PFAS-utfordringen er en påminnelse om viktigheten av å beskytte våre drikkevannskilder. Det er både dyrt og krevende å måtte rense drikkevannet for PFAS. I dag er det kun et fåtall norske vannbehandlingsanlegg som har rensetrinn som vil ha særlig effekt for de ulike PFAS forbindelsene. Utfordringen med høye nivåer av PFAS i matvarer (det totale inntaket), i ulike økosystem og i samfunnet generelt, løses dessuten ikke med drikkevannsbehandling. Det er viktig at bruken av miljø- og helseskadelige kjemikalier som PFAS begrenses og reguleres FØR det er blitt for mye av dem i (vann)-miljøet!
 
Det finnes i dag over 7 000 ulike PFAS. Noen av dem er allerede strengt regulert, og Norge, med Miljødirektoratet i spissen, har vært aktive i dette arbeidet. Dessverre viser det seg at industrien ofte har erstattet en regulert PFAS med en annen, slik at vi fra et helse- og miljøperspektiv er like langt. For å unngå dette har Norge nå gått sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland og fremmet forslag om å regulere PFAS som en gruppe, for å unngå all unødig bruk. Forslaget er et forbud under det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og skal gjelde i hele EU og EØS. Endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2024. 
 
PFAS kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i lufta i arktiske områder. Miljødirektoratet har lenge vært opptatt av å gjøre noe med PFAS-utfordringen. De har blant annet gitt Avinor pålegg om å rydde opp i PFAS forurensning fra 14 flyplasser innen 2027. Stoffene ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og omliggende bekker og innsjøer. Med bakgrunn i dette og de nye tålegrensene til EFSA advarer Mattilsynet mot å drikke vann fra naturen og spise fisk fra alle ferskvann og vassdrag nær flyplasser. De påpeker at denne advarselen ikke gjelder for drikkevann fra vannverk, siden det her er krav til behandling og kontroll.
 
Advarselen fra Mattilsynet kan leses på Matportalen
Les mer om PFAS på hjemmesidene til Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet 

I forslag til nytt Drikkevannsdirektiv fra EU (datert 5. februar 2020) foreslås det at PFAS tas med blant parameterne det skal analyseres for, dersom farekartleggingen indikerer at de kan være tilstede i drikkevannet:

  • Det foreslås grenseverdi for PFAS total på 500 ng/L (omfatter alle mulige PFAS, men dette gjelder ikke før analysemetoder er klare)
  • Det foreslås grenseverdi for summen av PFAS på 100 ng/L (gjelder sum av 20 konkrete PFAS som det i dag finnes analysemetoder for)

Disse grenseverdiene reflekterer ikke EFSAs nye tålegrense. Da burde de vært i størrelsesorden 10 ganger lavere.

Relaterte nyhetssaker

Bærekraftprisen til Bergen kommune

Bærekraftprisen til Bergen kommune

Bergen kommunes vann- og avløpsvirksomhet er best på bærekraft i vannbransjen. Dermed stikker de av med Norsk Vann sin Bærekraftpris for 2021. Foto (© Odd Borgestrand) viser fra venstre, Thomas Breen, Magnar Sekse og Thor Haakon Bakke Fagdirektør Magnar Sekse og byråd...

les mer
Sirkulære løsninger i avløpssektoren

Sirkulære løsninger i avløpssektoren

Sirkulær økonomi står høyt på agendaen både i EU og i Norge. Regjeringen la i juni 2021 frem «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi», der bl.a. giftfrie sirkulære kretsløp er omtalt. Det samme er en utredning om å øke gjenvinningen av fosfor, inkludert et...

les mer
Engangsplast: Krav om merking av blant annet våtservietter

Engangsplast: Krav om merking av blant annet våtservietter

På bildet: Mepex foretar plukkanalyse av søppel fra ristene i renseanlegg. Våtservietter og hygieneprodukter er gjenganger i funnene, og inneholder en høy andel plast. Nå skal forbrukerne gjøres oppmerksom på det gjennom merking av slike produkter. Våtservietter og...

les mer
Mengder av forsøpling i norske renseanlegg

Mengder av forsøpling i norske renseanlegg

På bildet: Store mengder søppel i avløpssystemet skaper problemer for både renseanleggene og naturen. Foto: Mepex Norske renseanlegg belastes med store mengder søppel hvert år, og nå har Handelens Miljøfond muliggjort studier som har gitt ny og viktig kunnskap om...

les mer
Hva kaster folk egentlig i toalettet?

Hva kaster folk egentlig i toalettet?

Bilde: Illustrasjonsbilde fra Hold Norge Rent sin Æsj-kampanje Driftsteknikere og operatører ved renseanlegg og på ledningsnettet landet over kan skrive under på at det ikke bare er bæsj, tiss og dopapir som havner i toalettet. Men hva slags søppel kastes egentlig i...

les mer